Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker i nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.

Sol for Tsjernobyl: Nær ruinen etter atomkraftverket i Tsjernobyl vil Ukrainas regjering bygge det som kan bli verdens største solkraftverk, en solcellepark på 1000 MW. De første 4 MW skal komme i drift i år, og Ukraina jakter nå på investorer som vil stille med de nødvendige 1,1 milliarder dollar. Området egner seg godt: Den radioaktive strålingen gjør at det ikke kan brukes til så mye annet, og hovedstaden Kiev, med stort behov for kraft, ligger i nærheten. Ukraina planlegger 34 nye solparker. De naturgitte forholdene for både sol- og vindkraft er gode.

Et «Energiewende» er akkurat hva Ukraina trenger, mener Oleg Savitsky, som arbeider med klima- og energipolitikk ved National Ecological Centre of Ukraine. En rask omlegging til fornybar energi samt energieffektivisering ville redusere Ukrainas avhengighet av gass og uran fra Russland, og av kull fra områdene i øst som nå kontrolleres av de Russland-støttede opprørerne. Den ville også gjøre det mulig å stenge ned atomkraftverk som allerede er gått ut på dato – men drives videre. Og landets kullkraftverk er så forurensende at de ville ha blitt stengt ned dersom landet skulle følge EUs utslippsregler. Europeisk støtte til et Energiewende i Ukraina har potensial til å løse både den geopolitiske krisen og utløse betydelig ny økonomisk vekst i landet, mener Savitsky.

«Fremtiden kjører elektrisk» – sier VW: Årets bilutstilling i Paris, som åpner lørdag, vil være «grønnere» og mindre luksuspreget enn tidligere. Bilprodusentene kappes om å presentere elektriske modeller med lengre rekkevidde. Volkswagen er kanskje den produsenten med mest åpenbart behov for omstilling. «Fremtiden kjører elektrisk,» erklærte toppsjef Matthias Müller under en VW-event i Paris denne uken. Müller lover at den nye modellen døpt I.D. skal få 600 km rekkevidde (NEDC-standarden) og være på markedet i 2020. Den skal få like stor betydning som Golf for VW – altså utgjøre det økonomiske fundamentet for hele konsernet, skriver Handelsblatt.

Men klarer VW å snu seg fort nok? Opel Ampera-e er varslet til våren, med 500 km rekkevidde (også NEDC). Renaults Zoe kommer i ny versjon med 400 km NEDC-rekkevidde før nyttår. Det tilsvarer 300 km i urbane strøk, ifølge Renault.

Vil knytte toppsjef-lønn til klimainnsats: Aksjonærene bør gi topplederne i oljeselskaper som Shell og BP nye insentiver som fremmer klimainnsats, mener pressgruppen ShareAction. I dag premieres lederne for å lete etter mer olje istedenfor å investere i lavkarbon energi. Dette kan endres ved å droppe kortsiktige mål og heller belønne ledere som får selskapet til å bidra til at Paris-avtalens målsetninger nås, mener ShareAction. Konkret kan dette gjøres ved bindende aksjonæravstemninger over toppsjefenes treårige kompensasjonspakker.

Karbonkreditter for luftfarten? Internasjonal luftfart (og skipsfart) er ikke dekket av Paris-avtalen. Denne uken begynte forhandlingene om en utslippsavtale for luftfarten i regi av FN-organisasjonen ICAO i Montreal. På bordet ligger utkast til en avtale som skal fases inn gradvis de neste 15-20 årene. Systemet er basert på karbonkreditter (offsets), der flyselskapene kan dekke inn utslipps-«kutt» ved å kjøpe FN-godkjente kreditter knyttet til miljøprosjekter. Flere miljøgrupper er skeptiske til planen. Norge er blant 58 land som har gitt forhåndsløfte om å bli med på avtalen fra starten.

Solpark og landbruksdrift – samtidig: Den raske utbyggingen av solenergi i Tyskland har allerede ført til konkurranse om landarealer. I et nytt forskningsprosjekt vil Fraunhofer-instituttet få «agrophotovoltaics» til å fungere: Målet for pilotprosjektet ved Bodensee i Sør-Tyskland er at man skal få minst 80 prosent av avlingen sammenlignet med et areal uten solcelleanlegg. Hvete, kløver, poteter og selleri dyrkes under solcellepanelene, som er montert på stolper fem meter over bakken. Også andre steder i verden forskes det på sameksistensen mellom solceller og landbruk.