#Klimainnovasjon: Nå kommer «finn.no» for brukte materialer

Her er første utgave av Energi og Klimas helt ferske nyhetsbrev #Klimainnovasjon.

Nå skal det bli enklere å bruke materialer på nytt

Nyhet:Flere aktører har enten lansert eller planlegger markedsplasser for kjøp og salg av brukte materialer.

Bakgrunn: «Så våkne opp, gründerspirer», skrev arkitekt Gaute Brochmann i Morgenbladet i januar og mente det kun var et spørsmål om tid før finn.no hadde en markedsplass på beina. Bakgrunnen for utsagnet var nyheten om at betong fra regjeringsbygg R4 skulle gjenbrukes i Entra Eiendoms ombyggprosjekt i Kristian Augusts gate i Oslo.

Om det var Brochmanns oppfordring som gjorde utslaget, vites ikke, men flere aktører har grepet muligheten. GreenStock, som allerede er oppe og går, ble nylig tildelt en halv million kroner for å videreutvikle tjenesten, skriver Bygg.no. Gründerselskapet ReHub går svanger med en markedsplass for brukte byggematerialer, ReSirql har Ragna-Sells som pilotkunde for en ombruksbank og Trøndelag fylkeskommune fikk i sommer 10 millioner kroner fra Innovasjon Norge til et digitalt ombrukstorg.

Min analyse:Byggebransjen selv anslår at de står for ca 15 prosent av norske klimagassutslipp om man ser bort fra husholdninger, hvor litt under halvparten av dette er knyttet til materialbruk. I den fremdeles om hvor sirkulært Norge er, fremgår det også at forbedringspotensialet i byggenæringen er stort. At mange aktører ser på mulighetene for å lage infrastruktur for gjenbruk, er derfor svært bra. For å øke graden av ombruk må kundene faktisk finne det de trenger. Slike markedsplasser er derfor avhengige av et visst volum for å lykkes. Om det ender opp med én klar vinner à la finn.no, eller om flere løsninger vinner frem, gjenstår å se. Kanskje vil man se at flere finner sammen de neste årene?

Den perfekte håndlanger?

Nyheten:Saga Robotics, som har lisens for å utvikle og kommersialisere teknologien bak landbruksroboten Thorvald, har hentet inn over 100 millioner kroner og blant andre fått statens fornybarfond, Nysnø, med på laget, skriver Shifter.

Bakgrunn:Thorvald har sitt utspring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hvor den første versjonen så dagens lys i 2014.

Den elektrifiserte og autonome roboten utfører oppgaver i landbruket, som f.eks å bruke UV-lys mot meldugg på jordbærplanter. Neste steg i utviklingen er en automatisert jordbærplukker.

Med elektrisk fremdrift kan roboten være et utslippsfritt alternativ til f.eks dieseldrevne traktorer. Den kan også bidra til å løse en annen utfordring i landbruket. Som følge av korona skriver Financial Times om en boost for «robotbønder», fordi stengte landegrenser gjør det vanskelig å skaffe nok arbeidskraft.

Ifølge Bloomberg ser britiske bønder i stadig større grad på robotisering av driften, men advarer også mot å tro at en omlegging av gårder designet for menneskelig drift vil være smertefri.

Dyrker tomater på samme måte som NASA

Bakgrunn:I en sirkulær økonomi gjelder det å beholde mest mulig av ressursene i kretsløpet fra produksjon til bruk og ny produksjon.

Nå testes en metode brukt av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ut ved «Den magiske fabrikken» – et pilotprosjekt tilknyttet Greve Biogass sitt anlegg i Tønsberg. Inn går mat- og hageavfall, møkk og urin, og ut kommer biogass, matjord, gjødsel og tomater. Når tomatene er høstet, går planterestene tilbake i kretsløpet for å lage nye tomater.

Foreløpig er 17 tonn tomater levert fra veksthuset, og er å få kjøpt i lokale matvarebutikker. Ketil Stoknes, som nylig leverte sin doktorgrad om sirkulær produksjon av mat, sier til NRK at metoden er 30 ganger mer effektiv enn å dyrke grønnsaker utendørs.