Klimamøtet i Bonn: De heteste sakene på veien mot COP30
Fremdrift på energiomstilling og klimatilpasning er på klimaforhandlernes agenda i Bonn. Men også nasjonale klimamål på overtid og mer penger til utviklingsland vil bli samtaletema – mens USA holder seg hjemme.

FNs årlige forberedende konferanse til klimatoppmøtet i Bonn begynner 16. juni. (Foto: UNClimatechange. CC:by-nc-sa)
Det årlige «mellommøtet» i Bonn starter mandag 16. juni og avsluttes 26. juni. Det er de permanente underkomiteene til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) som møtes for å forberede beslutninger som skal tas under årets klimatoppmøte COP30 i brasilianske Belém i november.
I tillegg til sakene på den formelle dagsordenen, blir det i Bonn også anledning til å diskutere andre, tunge temaer der det trengs fremdrift før COP30. Dette er saker som peker seg ut:
- Målene: Mens vi venter på NDC-ene
- Pengene: Veikart for milliarder
- Omstilling: Fortgang eller fortsatt blokkering?
- Tilpasning: På tide med gjennombrudd
Rundt 5000 delegater fra land og organisasjoner vil delta i Bonn, men USA kommer ikke til å bidra i disse samtalene. Verdens nest største utslippsland sender ikke en delegasjon i Bonn, bekrefter det amerikanske utenriksdepartementet overfor E&E News. USA holdt seg også borte fra FNs havkonferanse sist uke.
– Trenger ambisiøse nasjonale klimamål
Den største saken på årets klimatoppmøte blir de nye, nasjonale klimamålene som landene skal levere. Disse nasjonalt fastsatte bidragene (NDC) er kjernen i Parisavtalen. Til nå har bare 22 land levert oppdatert NDC som gjelder for perioden frem til 2035. EU, Kina og Norge er blant de mange som ikke overholdt den opprinnelige fristen i februar.
UNFCCC har satt en ny frist: 30. september. NDC-er som er levert innen da, vil bli tatt med i analyserapporten som sekretariatet vil legge frem i slutten av oktober, kort før COP30 begynner.
– Det aller viktigste er at NDC-ene blir ambisiøse. Det hadde vært veldig bra hvis møtet i Bonn kunne sende et klart signal om at nå gjelder det å få på plass tydelige NDC-er, sier kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs ved Cicero Senter for klimaforskning. Han skal være til stede under den første uken av Bonn-møtene.
- NDC fra Norge? Enigheten mellom Ap, Høyre og Venstre om nytt norsk klimamål for 2035 baner veien for at Norge kan sende inn sin NDC.
Klimafinansiering: Ballen hos Brasil
Det sentrale vedtaket på COP29 i Baku i fjor gjaldt finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Det nye målet er minst 300 milliarder dollar årlig innen 2035, med en ambisjon om å skalere det opp til 1300 milliarder – som er omtrent det eksperter mener vil være behovet. Frem mot toppmøtet arbeider Brasil og Aserbajdsjan sammen om et «veikart» for oppskaleringen.
På Bonn-møtets åpningsdag arrangeres det et åpent konsultasjonsmøte (som strømmes) med landene om veikartet.
– Det var mange land som var relativt forbanna i Baku i fjor, blant andre India, over at vedtaket på finansiering ble litt tredd nedover hodene på en del land. Så det er spennede å se hvordan reaksjonene og konsultasjonene i Bonn vil arte seg: Om man har lagt uenigheten fra Baku bak seg, eller om den blir dratt med inn i møtene, sier Bjørnæs.
Brasil og Aserbajdsjan skal legge frem et utkast til veikart i september, hente inn nye høringsuttalelser, og så komme med et endelig utkast i oktober.
- Nytt norsk mål: I forbindelse med Stortingets behandling av klimameldingen ble det flertall for et vedtak om at Norge skal sette et nytt mål for klimafinansiering. Det ble også flertall for å trappe opp bevilgningene til Klimainvesteringsfondet som del av oppfølgingen av vedtaket i Baku om nytt, globalt mål for klimafinansiering.
Energiomstillingen: Fremdrift eller fortsatt blokkering?
Klimatoppmøtet i Dubai i 2023 klarte å samle seg om en rekke, ganske ambisiøse konklusjoner om energiomstillingen og andre sentrale klimatiltak: «Omstilling bort fra fossil energi», tredobling av fornybar energi innen 2030, stans i avskoging innen 2030.
Men siden har det vært lite fremdrift på konkretiseringen av dette vedtaket, som var konklusjonen på den første globale gjennomgangen – evalueringen – av Parisavtalen. I Baku arbeidet land som Saudi-Arabia og Russland hardt for å blokkere en oppfølging av gjennombruddet i Dubai. Det endte med at saken ble utsatt, og på Bonn-møtet er den igjen på dagsordenen.
Et godt utfall i Bonn ville være om man kom frem til et utkast til vedtak som kan sendes til COP30, fremholder Christian Bjørnæs.
– Men er det realistisk?
– Gitt den geopolitiske situasjonen vi har nå, tror jeg ikke at det vil bli enklere å komme til enighet rundt de sentrale spørsmålene om utslippskutt, dessverre.
Klimatilpasning: Nærmere effektivt system?
Utslippskutt får som oftest mer oppmerksomhet, men klimatilpasning er et tema som «alle» innser må prioriteres høyere. Fremdriften har vært svak helt siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015, skriver International Institute for Sustainable Development (IISD) i en oversiktsartikkel om Bonn-møtet.
I Baku ble flere beslutninger utsatt, som å konkretisere det globale målet for tilpasning. Enighet ble ikke nådd om konkrete beløp og finansieringsmekanismer.
På dagsordenen i Bonn står blant annet arbeidet med å definere indikatorer som skal bidra til å måle fremgang mot det noe vage målet om å «styrke kapasiteten til tilpasning, styrke motstandskraft og redusere sårbarhet». Blant annet vil det være egne mål og indikatorer relatert til vann, mat og landbruk, helse, biologisk mangfold og kulturarv, skriver IISD.
Etter flere forhandlingsrunder står landene med en liste på 490 indikatorer som skal slankes ytterligere.
I Bonn kan utviklingsland også ta opp muligheten for å sette et nytt mål for finansiering av tilpasning. Det nåværende målet – at rike land skulle doble sin finansiering av tilpasning i forhold til nivået i 2019 – utløper i år.
- Lønnsomt! Den som trenger argumenter, kan ta med seg en fersk rapport fra finansfolkene i storbanken JP Morgan. Ulike studier anslår at man får tilbake fra 2 til 43 dollar for hver dollar man investerer i klimatilpasning.
Kjønn: Ny handlingsplan
Kjønnsspørsmål er et eget forhandlingsspor i klimapolitikken. I Baku ble arbeidsprogrammet for kjønn forlenget med en ny tiårsperiode.
På agendaen i Bonn er en egen handlingsplan (Gender Action Plan), som definerer mer konkrete aktiviteter og mål. Forhandlerne skal begynne å skissere planen i Bonn.
Kjønn er blitt mer konfliktfylt også i klimapolitisk sammenheng de siste årene, skriver IISD i sin gjennomgang.
Slik følger du Bonn-møtet
Oversikt: Dagsorden og program
Alle møter: Detaljert program med videostrømming av møter
Lesestoff: Dokumentportal
Klimapolitikkens A til Å: Energi og Klimas guide til stammespråket