– Jeg tror ikke det er sunt om vi teller hvert eneste gram CO₂ vi er ansvarlige for, sier Bakken Riise.

Og hun vet hva det innebærer.
I forbindelse med bokprosjektet Mitt klimaregnskap førte hun klimaregnskap over absolutt alt – utslippene fra en kopp kaffe, utslippene fra en klesvask, utslippene fra en busstur …

Målet var å redusere klimaavtrykket fra 11 til 2,5 tonn CO₂. Til tross for at hun droppet å fly hjem til jul og spiste opp alle tørre brødskalker og nesten bare syklet, klarte hun ikke kutte mer enn 5 tonn.

– Noe av det som irriterer meg mest, er når det er billigere å fly enn å ta tog. Det irriterer meg at det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere det som er ødelagt. Og det frustrerer meg at det er lov å selge billig ræl. Det er disse samfunnsstrukturene vi må endre. Vi må endre strukturene som gjør at det er enklere og billigere for oss forbrukere å ta valg som forsterker klima- og naturkrisen. Og det krever politikk, sier hun.

Frykter skarpe fronter og polarisering

Hun tror omstillingen til et lav- eller nullutslippssamfunn ikke kommer uten upopulære tiltak og er urolig for skarpe konfliktlinjer og polarisering i klimadebatten.

– Jeg tror polariseringen forsterkes når folk blir usikre. Og usikkerheten kommer når det mangler lederskap. Politikere må være mye tydeligere på hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit. Vi trenger minst like tydelig lederskap i møte med klima- og naturkrisen som i koronapandemien, sier Bakken Riise.

Hun er en sterk forkjemper for at hele transportsektoren skal elektrifiseres. Men hun er ikke en forkjemper for at alle skal kjøre sin egen private elbil.

– Vi snakker om klimakrisen og naturkrisen hver for seg. Men i skjæringspunktet mellom klimakrisen og naturkrisen er vårt enorme overforbruk og ressurssløsing. Vi må gå fra en lineær økonomi til en sirkulærøkonomi og fra individbaserte løsninger til mer fellesskapsløsninger, sier Bakken Riise.