– Det faktum at 60 prosent av kaloriinntaket på kloden kommer fra fire matplanter, det er dramatisk, sier tidligere statsråd for Senterpartiet, Åslaug Haga om forbruket av mais, hvete, soyabønner og ris.

Siden 2013 har hun jobbet med matsikkerhet og bærekraftig landbruk. Først som leder for Global Crop Diversity Trust, og siden januar 2020 som visepresident i FN-organisasjonen IFAD – det internasjonale fondet for landbruksutvikling.

En viktig oppgave fremover blir derfor å utvide antallet planter som før befolkningen globalt. – Da må vi justere hvordan vi tenker rundt matproduksjon. Vi må være mer opptatt av næringsinnhold og at maten skal produseres bærekraftig, sier Haga.

Må utnytte det biologiske mangfoldet bedre

For å oppnå en endring av matsystemet, som i dag også er en betydelig utslippskilde, tror Haga bedre bruk av vårt biologiske mangfold kan spille en betydelig rolle – ved å utnytte de mange ulike variantene som finnes av f.eks bananer, poteter og andre hyppig brukte næringskilder.

– Alle disse variantene av de viktigste matplantene våre har ulike egenskaper. Vi kan velge å bruke varianter med ulike egenskaper, eller krysse frem varianter som kan tåle høyere temperatur, høyere saltinnhold i jorden, som trenger mindre vann, eller har høyere næringsinnhold. Vi kan gjøre alt dette, bare ved å utnytte det naturlige mangfoldet, forteller Haga.

Hør samtalen om:

• hvordan matjord og biologisk mangfold er under press fra ytre påvirkning?
• landbrukets negative påvirkning på klima og klimatilpasning av driften
• hvorfor det er viktig fra et bærekraftsperspektiv å løfte de små jordbrukerne på den globale landsbygda

• hvordan det globale frøhvelvet på Svalbard kan brukes for å reintrodusere plantegenbanker som har gått tapt

• hvorfor hun takket ja til jobben i Norwea og hvordan hun håper å bidra til et annet debattklima rundt vindkraft