DEN GODE NYHETEN FØRST:

Klimamodellene viser at temperaturendring over landområder vil bli markant større enn den gjennomsnittlige, globale temperaturendringen. Dette skyldes en svært viktig bidragsyter i klimapuslespillet: Vannets store kapasitet til å ta opp og lagre varme. Forskjellen mellom varmeopptak på land og i havet, er en viktig årsak til forskjellene i temperaturstigninger i ulike deler av verden. Den nordlige halvkulen vil eksempelvis oppleve størst temperaturstigning siden mesteparten av landområdene er å finne her.

For klimaet på kloden er de enorme vannmassene i havet en innebygget bremse. I perioder med global oppvarming har havet en nedkjølende effekt. I perioder med global nedkjøling bidrar havet til å bremse nedkjølingen. Vannets evne til å ta opp og avgi varme fungerer som en buff er mot plutselige, store globale temperatursvingninger.

HVA ER DEN DÅRLIGE NYHETEN?

Det er ikke slik at varmen forsvinner. Den tas opp av vannmassene, og bidrar til en langsom oppvarming av verdenshavene. Mesteparten – mer enn 90 prosent – av jordens oppvarming de siste 60 år, er lagret i havet, som betyr at menneskeskapt klimaendring vil vare i lang tid framover, og lenge etter at klimagassutslippene er under kontroll, grunnet den store, magasinerte varmen i verdenshavene.