Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

• Oversikt: Slik vil partiene styre Europa
• Analyse: EPP holder stillingen – liberale kjemper om tredjeplass
• Test deg selv: Hva ville du stemt i europavalget?
• EØS-utredningen og norsk sommel
• Nye data: Det grønne skiftets europakart

Hva partiene vil – valgomater – fersk mandatberegning

Nyheten: Vil valget til Europaparlament bremse EUs klimapolitikk? Den grønne given er ikke glemt, men kommer i partiprogrammene og debatten noe i skyggen av sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Bakgrunn: Fem uker før valget 6.-9. juni ligger den konservative/kristeligdemokratiske partigruppen EPP svært godt an til å bli største parti. To ferske mandatberegninger fra forsker Manuel Müller og Euractiv har partiet til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen langt foran sosialdemokratene S&P på annenplass. Von der Leyen er EPPs toppkandidat og har gode sjanser til å få en ny periode som leder av kommisjonen.

Den liberale partigruppen Renew kjemper med de konservative euroskeptikerne (ECR) og høyrepopulistene/høyreradikale (ID) om å bli tredje største partigruppe. De Grønne ligger an til å gjøre et betydelig dårligere valg enn i 2019, men ser nå ut til å ha litt medvind, skriver Müller. De grønne pleier å være flinke til å mobilisere velgere til europavalget.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Hva vil partiene? Sikkerhet, satsing på europeisk industri – særlig forsvarsindustrien – og økt oppmerksomhet om økonomi, er gjengangere i de store partienes programmer, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask. Det grønne skiftet er ikke glemt, selv om det kommer noe i skyggen. Les hans gjennomgang av partiprogrammene.

Hvem ville du stemt på? Vi anbefaler valgomatene til danske Information og svenske Europaportalen. Her er mange spørsmål som nordmenn også kan forholde seg til, kvasi-medlemmer som vi er:

• Danmark: Hvilket parti er du i VIRKELIGHEDEN enig med til EU-valget?
• Sverige: Osäker eller nyfiken på EU-valet– använd valkompassen

«Europa kan dø» – Macrons tale: Partiet til Frankrikes president Emmanuel Macron (i Renew-gruppen i parlamentet) ligger langt bak Marine Le Pens ytre høyre-parti (ID) på meningsmålingene til europavalget. Et ønske om å ta tilbake initiativet kan ha vært litt av motivasjonen for Macrons store europatale ved Sorbonne-universitetet sist uke. Ikke minst teknologisk og industriell utvikling, og dermed det grønne skiftet, var et hovedtema. Nå må vi gjennomføre den grønne og digitale omstillingen i hvert land, og til det trengs det en politikk for investeringer, et ord Macron brukte ikke mindre enn 43 ganger i talen. Europa ligger etter USA og Kina og må investere flere hundre milliarder euro mer hvert år – i forsvar, KI, avkarbonisering av industri og grønn teknologi, sa han. Macron gikk også sterkt inn for satsing på kjernekraft. Les hele talen på engelsk eller originalspråket, eller se den i opptak.

Hva skjer videre? Den første debatten mellom partigruppenes toppkandidater ble holdt i Maastricht mandag. Mest oppsikt vakte det at von der Leyen ikke ville utelukke et samarbeid mellom EPP og de nasjonalkonservative euroskeptikerne i ECR-gruppen. Les Euractivs oppsummering. 23. mai er det en ny runde i Brussel.

Hva skjer etter valget? Det er flere milepæler å passere når EU-institusjonene skal omsette valgresultatet til ny kommisjonspresident, ny kommisjon, nytt parlament. Både Delors Centre og Manuel Müller har gode guider til dette.

EØS-utredningen: Sommel svekker Norges stilling

Nyheten: Norge må få opp farten og innføre det store etterslepet av EU-lover på klima- og energiområdet. Det er et av hovedbudskapene i rapporten fra EØS-utvalget.

Bakgrunn: Utvalget sender en brannfakkel inn i den norske EØS-debatten, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask om rapporten. Uklarhet om norske posisjoner til nye EU-forslag og om EU-regelverk anses som EØS-relevant, skaper usikkerhet både for forvaltningen og næringslivet, heter det i rapporten.

• Les hele nyhetsanalysen av rapporten.
• Les hele rapporten på regjeringen.no.

Kunnskap og debatt om EU/EØS: Utvalget tar også opp at det er for lite kunnskap og oppdatert og tilgjengelig informasjon om EU/EØS. Men her svikter utvalget, sier Alf Ole Ask i Energi og Klimas podkast om rapporten: De kommer ikke med noen løsninger på dette dilemmaet.

Hva skjer videre? Rapporten vil bli sendt ut på høring. Men statsminister Jonas Gahr Støre sier at den ikke vil bli fulgt opp med en stortingsmelding. Havner den bare i den fryktede skuffen?

«Truer folkestyret»: Nei til EU er ikke fornøyd med EØS-rapporten. Den «svarer ikke på de viktige spørsmålene i EØS-debatten», skriver organisasjonens leder Einar Frogner i et debattinnlegg.

Norge og EU: Strid om energidirektiver

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent dekker disse sakene. Her er de viktigste fra de siste ukene:

Norge trekker seg fra omstridt avtale som beskytter oljeinvesteringer

IFE vil til EU for å kapre flere atompartnere

23 norske aktører: Ber EU presse Norge til å innføre direktiv om energieffektivisering

Norge sier ja til å være observatør i arbeidsgruppen for karbontoll

Rapport om EUs indre marked: Mer energi må flyte over grensene

Norge kommer ikke til å hoppe direkte til EUs nye energidirektiver

Nye regler for energisparing i bygg endelig vedtatt i EU

Regjeringen har ingen hast med å delta i EUs sosiale klimafond

Norge og EU: Hydrogenpenger, Europautvalget, CCS, høringer

• Hydrogen-støtte: Norske Skiga er et av syv prosjekter som vil motta støtte til hydrogenproduksjon i den første auksjonsbaserte utdelingen fra EUs nye hydrogenbank. Prosjekter i Spania og Portugal dominerte. Ordningen er finansiert av inntekter fra EUs kvotesystem.
• Europautvalget: Utenriksminister Espen Barth Eide orienterte på møtet i Stortingets europautvalg 23. april om EUs avløpsdirektiv (Norge får mer tid til tilpasning), CBAM (beslutning om norsk deltakelse lar vente på seg, men det vil lønne seg for Norge å være med), og generelt om EØS og Norges forhold til EU. NB: Ordbruken i debatten om avløpsdirektivet er ikke for pyser.
• CCS-avtaler: Norge, Danmark, Sverige, Belgia og Nederland har inngått avtaler som fjerner barrierer mot transport av CO₂ over landegrensene.
• Høring: Miljødirektoratet: Forslag til endring i klimakvoteforskriften for å innføre regler for ETS2. Frist 28. mai.
• Høring: Miljødirektoratet: Thor offshore vindkraftverk utenfor Jylland. Frist 11. juni.
• Høring: NVE: Forslag til endringer i økodesignforskriften – 13 forordninger. Frist 1. juli.

Nye data: Det grønne skiftets europakart

European Clean Tech Tracker: Tankesmien Bruegel har lansert et nyttig verktøy – en samling data og indikatorer på Europas grønne skifte. Første versjon dekker produksjon og utrulling av sol, vind, batterier, elbiler, hydrogen og varmepumper. Norge topper to av indikatorene. Ingen premie for å gjette at den ene er elbil-andel, men tar du den andre?

Stort fall i kvotepliktige utslipp: 15,5 prosent – så mye falt utslippene fra selskapene som er omfattet av EUs kvotemarked (EU ETS) i 2023. Hovedårsak var lavere utslipp i kraftsektoren, mye som følge av vekst i fornybar kraft. Samlede utslipp fra kvotesektorene (energiintensiv industri, kraft og varme, luft- og skipsfart) var dermed 47 prosent under nivået fra 2005. 2030-målet er 62 prosent.

• Ned 5,9 prosent i Norge: Utslippene fra de norske selskapene som er med i kvotesystemet, falt med 1,41 millioner tonn CO₂ i 2023. Metallindustrien kuttet 10 prosent.

Grønnere tysk strøm: Fornybar kraft dekket 56 prosent av Tysklands strømforbruk i første kvartal. Utbyggingen av solceller fortsetter i samme høye tempo, og det er også tegn til raskere utbygging av vind. Trenden fortsatte i april, med en fornybarandel på 70,7 prosent.

Svensk hydrogen: Oversikt over hydrogenprosjekter i Sverige.

Advarsel: Hete: Europas gjennomsnittstemperatur var i fjor 2,6 °C over førindustriell tid, viser rapporten European State of the Climate 2023 fra Copernicus og WMO. Rapporten peker spesielt på konsekvensene for folkehelsen av flere ekstremt varme dager og hetebølger. Det var i fjor rekordmange dager med «ekstremt hetestress».

Hvor varm blir sommeren ’24? Flere medier brakte sist uke alarmerende saker om forventet «rekordvarme» i Europa i sommer. Men disse artiklene var temmelig misvisende, skriver klimaforsker og ekspert på sesongvarsler Erik Kolstad.

Notert: Industriens usikre skjebne

Raskere tog: Passasjertog skal gå i minst 160 km/t innen 2040. Godstog skal ikke måtte vente lenger enn 25 minutter på å krysse en grense mellom EU-land. Det er to av endringene i de oppdaterte planene for grensekryssende transport (TEN-T), vedtatt av Europaparlamentet sist uke. Endringene trer i kraft når Rådet også har vedtatt dem.

Vil bygge opp netto null-industri …: Parlamentet klubbet også gjennom Net Zero Industry Act, initiativet som skal hjelpe Europa til å bygge opp en egen nullutslippsindustri. Teknologier som skal få støtte inkluderer fornybar energi, kjernekraft, avkarbonisering av industri, energilagring og bioteknologi. Også her må Rådet formelt vedta loven før den trer i kraft.

… men vil mye av den flytte ut? Mye energiintensiv industriproduksjon vil innen 2040 skje i regioner med overflod av fornybar kraft, som Australia, Chile og Sør-Afrika, ifølge en ny studie. Europa bør godta delvis utflytting for å beholde den mest verdifulle delen av industrien, mener forskerne.

– Sverige klarer ikke EU-mål: Med dagens politikk ligger ikke Sverige an til å klare sine klimaforpliktelser overfor EU i 2030, ifølge en rapport fra Naturvårdsverket. Fem vilkår må oppfylles for å klare målene, blant dem økt takt i elektrifiseringen av transport.

Kalender: På dagsordenen fremover

5.-9. mai: Kinas president Xi Jinping besøker Frankrike, Serbia og Ungarn.

6. mai: På nett: Innovasjonstalen 2024 – Europa. Konferanse om Norge og EØS/EU. Hovedinnlegg fra Maroš Šefčovič, visepresident i EU-kommisjonen. Den årlige innovasjonstalen fra adm. dir. Håkon Haugli i Innovasjon Norge. Debatter og innlegg med bl.a. næringsminister Cecilie Myrseth, Michiel Scheffer fra European Innovation Council, næringslivsfolk.

23. mai: Brussel: Debatt mellom toppkandidatene ved valget til Europaparlamentet.

30. mai: Brussel: EUs energiministre møtes.

Juni: Det europeiske råd (EUs toppmøte) bestemmer EUs strategiske dagsorden for 2024-29.

6.-7. juni: Berlin: North Sea Offshore Summit: Europe’s Future Powerhouse, konferanse.

6.–9. juni: Valg til Europaparlamentet.

7. juni: Oslo: SSB legger frem foreløpige tall for klimagassutslipp i Norge i 2023.

9. juni: Parlamentsvalg i Belgia.

10. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

13.-15. juni: Apulia: Toppmøte i G7-gruppen.

17. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

17. juni: Uformelt toppmøte mellom EUs stats- og regjeringssjefer.

18. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

27.-28. juni: Brussel: Toppmøte mellom EUs stats- og regjeringssjefer.

30. juni: Brussel: EUs medlemsland må levere endelig versjon av nasjonal energi- og klimaplan til EU-kommisjonen.

Juni-juli: Det europeiske råd (toppmøtet) peker ut en kandidat til ny president for EU-kommisjonen.

1. juli: Ungarn overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Midten av juli: Europaparlamentet stemmer trolig over ny president til EU-kommisjonen.

18. juli: Blenheim Palace, Storbritannia: Toppmøte i Det europeiske politiske fellesskapet (European Political Community).

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, regjeringen.no, Innovasjon Norge).