Tallene går frem av utslippsregnskapet for EUs kvotesystem (EU ETS). Samlet falt utslippene fra de norske selskapene som er med i kvotesystemet, med 1,41 millioner tonn CO₂ i 2023. Med det var utslippene 5,9 prosent lavere i 2023 enn året før.

Gjelder halvparten av norske utslipp

Kvotesystemet dekker utslippene i sektorene kraft- og varmeproduksjon, energiintensiv industri og luftfart (flyvninger innenfor EØS-området). Omtrent halvparten av Norges utslipp er dekket av EU ETS.

Utslippene i den norske metallindustrien falt med 10 prosent, mens olje- og gass-sektorens utslipp gikk ned med 3 prosent, opplyser karbonanalytiker Ingvild Sørhus i analyseselskapet Veyt til Energi og Klima. Disse to sektorene står for en stor del av de norske utslippene.

Utslippsutviklingen i 2023 er noe bedre enn regjeringen antok i sin «Klimastatus og -plan», som ble lagt frem i oktober i fjor. I fremskrivningene av utslippene regner en der med at utslippene i industrien ville være uendret fra 2022. I olje- og gassutvinning er det forventet en liten nedgang i de kvotepliktige utslippene, men mindre enn den nedgangen som går frem av ETS-tallene.

I kvotesystemet som helhet (hele EU/EØS) falt utslippene med hele 15,5 prosent i 2023. Kraftsektoren bidro mest med en nedgang på 24 prosent i utslippene, mye på grunn av økt utbygging av sol- og vindkraft som skviset kull- og gasskraft ut av markedet. Denne effekten mangler i Norge, der kraftproduksjonen allerede er utslippsfri.

Nedgang i innrapportere utslippskvoter fra luftfart

Analytikere skiller gjerne mellom stasjonære installasjoner (industri, inkludert olje og gass) og luftfart. I Norge sto de stasjonære installasjonene for utslipp på 21,3 millioner tonn (-5,5 prosent) i 2023, mens luftfartens utslipp er registrert til 1,16 millioner tonn (-12,3 prosent). Den tilsynelatende store nedgangen i luftfartens utslipp skyldes dels at selskapet Flyr gikk konkurs og ikke har rapportert inn utslipp for 2023. Regnskapstekniske forhold spiller også inn.

«For luftfart kan flyginger til og fra Norge også være registrert i andre land siden det er avhengig av hvor flyselskapet er registrert/rapporterer til,» sier Ingvild Sørhus. Eksempelvis registreres utslipp fra SAS i Sverige eller Irland.

I kvotesystemet sett under ett (hele EU/EØS) økte utslippene fra luftfart med rundt 10 prosent i 2023.

Tallene som er offentliggjort nå, viser altså kvotepliktige utslipp rapportert til Norge. For stasjonære utslipp er det et noe mer én til én-forhold mellom innrapporterte utslipp og innenlandske utslipp, mens for luftfart er dette annerledes fordi selskapene rapporterer inn kvotene til ett eller noen få land, og ikke til alle land de opererer i. Fasiten på de faktiske utslippene fra luftfart i Norge får vi først når Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem de samlede utslippstallene for Norge i 2023 i juni. Der inngår også tall på sektorene som ikke er dekket av EUs kvotesystem – hovedsakelig veitransport og annen transport, jordbruk og avfall.

Melkøya økte mest – Edvard Grieg kuttet mest

Av de norske installasjonene eller utslippspunktene var det Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest som hadde den største økningen i utslipp i 2023. Melkøya slapp ut 184 500 tonn mer CO₂ i fjor enn i 2022. Brannen på LNG-anlegget i september 2020 førte til produksjonsstans frem til juni 2022. Utslippene er ennå ikke tilbake på nivået fra før brannen.

Installasjonen som reduserte utslippene mest i 2023, var Aker BPs Edvard Grieg-anlegg i Nordsjøen. Her var utslippene 210 496 tonn lavere i 2023 enn året før. Edvard Grieg-feltet ble elektrifisert med kraft fra land i desember 2022. Her kan du se en oversikt over hvilke olje- og gassfelt som er planlagt elektrifisert fremover.

Equinors raffineri på Mongstad var den norske installasjonen som slapp ut mest CO₂ i 2023, med 1,67 millioner tonn. Deretter fulgte Oseberg-feltet i Nordsjøen (også Equinor), Yaras kunstgjødselproduksjon i Porsgrunn, flyselskapet Norwegian og Equinors anlegg på Melkøya.