Ekstremvarme krever liv. Mellom 55 000 og 72 000 dødsfall forårsaket av hetebølger er estimert av forskere i løpet av somrene 2003, 2010 og 2022, skriver EUs klimaforskningstjeneste Copernicus og Verdens meteorologiorganisasjon i rapporten European State of the Climate 2023.

I 2023 var det rekordmange dager i Europa med «ekstremt hetestress». Dette defineres som dager med følt temperatur på mer enn 46 °C. 23. juli 2023 ble folk i 41 prosent av det sørlige Europa utsatt for ekstremt, veldig sterkt (følt temperatur 38-46 °C) eller sterkt (32-38 °C) hetestress.

23 av de 30 mest intense hetebølgene i Europa har inntruffet siden 2000. Fem av dem har skjedd de siste tre årene.

Venter flere, mer intense og lengre hetebølger

Antall heterelaterte dødsfall har økt i nesten hele Europa siden 2000, ifølge rapporten. Ekstremvarme og hetebølger påvirker helsen mest hos de som bor i byer.

Klimaforskerne venter at hyppigheten, intensiteten og varigheten av hetebølger vil fortsette å øke fremover. Forskning viser at eldre mennesker (over 65 år) og spedbarn er mest utsatt for hetebølger, men også fattige eller sosialt isolerte mennesker er utsatte grupper.

«De kombinerte effektene av klimaendringer, urbanisering og en aldrende befolkning vil sannsynligvis forsterke helserelaterte effekter betydelig,» heter det i rapporten.

Det europeiske samfunn gjør for å dempe effektene av hetebølger i dag, vil snart være utilstrekkelig for å håndtere belastningen på helsevesenet, heter det videre.

Prioriterer ned tilpasning og helse

Rapporten har sett på hvordan europeiske land omtaler klimatilpasning og helse i planene de har levert til FN som del av forpliktelsene under Parisavtalen – de såkalte nasjonalt fastsatte bidrag (NDC).

Bare 12 av 50 land har integrert helse i strategier for tilpasning. Bare fire land pekte spesielt på sykdommer som er knyttet til ekstremvarme. Landene har lagt mer vekt på tiltak for utslippskutt enn på tilpasning.

Blant tiltakene myndigheter kan gjennomføre, er å utarbeide handlingsplaner for hete. Disse inkluderer systemer for tidlig varsling og handling, som er effektive tiltak for å tilpasse seg ekstremvarme, konkluderer rapporten. 17 av 27 land som er undersøkt, har et fullt operativt varslingssystem for ekstremvarme og helse.

• Vil du gå dypere? Se faktaartikkel om ekstremhete og hetebølger. Eget avsnitt om virkninger på helse og gjennomgang av årsaker til at det blir flere hetebølger.

Rekordvarmt år – men ikke i Skandinavia

Gjennomsnittstemperaturen i Europa i 2023 ble målt til 2,6 °C over nivået i førindustriell tid. Det gjorde fjoråret til det varmeste som er målt, sammen med 2020. Nesten hele Europa hadde temperaturer over gjennomsnittet for tredveårsperioden 1991-2020. Skandinavia, Island og det sørøstlige Grønland var unntak.