Norge trekker seg fra omstridt avtale som beskytter oljeinvesteringer
EU mener det internasjonale Energycharteret er i strid med klimamålene og vil trekke seg fra avtalen. Nå følger også Norge etter.
Energiminister Terje Aasland trekker Norge fra Energicharteret som skulle beskytte olje og gassinvesteringer. Men som av EU er ansett som å værr i konflikt med klimamålene. Foto: Energidepartementet
Energycharteret (Energy Charter Treaty) er et ektefødt barn av 1990-årene. Dette er en avtale som skulle sikre internasjonale investeringer i energisektoren, i hovedsak olje og gass. På det meste hadde 72 land undertegnet avtalen. Men en rekke land har i det siste trukket seg. Ideen bak charteret var å innlemme de tidligere sovjetrepublikkene i energimarkedet i Europa. Dette ble senere utvidet til andre deler av verden.
EU går foran
Europaparlamentet sluttet seg denne uken til Kommisjonens forslag om at EU trekker seg fra charteret. Det ble vedtatt med overveldende flertall. Grunnen er at EU mener charteret er i strid med unionens klimapolitikk og fremmer satsing på fossil energi.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
En rekke EU-land har på egen hånd trukket seg fra charteret. Vedtaket gjelder EU som institusjon.
Norge kommer nå etter, og trekker seg fra charteret, ifølge en brevveksling mellom Energidepartementet og UD, som Energi og Klima har fått innsyn i.
Fremmer fossil energi
Energicharteret har lenge vært omstridt. Ettersom klimautfordringene kom høyere på den politiske dagsorden ble charteret sett på som et regelverk som sikret olje- og gassindustrien.
Forsøk på å reformere charteret har vist seg ikke å føre frem.
Charteret gjør det mulig for energiinvestorer å saksøke land og kreve erstatning for internasjonale voldgiftsdomstoler, dersom politiske tiltak eller lover har en negativ effekt på deres fortjeneste. Dette gjelder også om tiltakene tjener vertslandenes legitime mål om å beskytte miljøet og klimaet.
Ikke ratifisert
Det var i 1995 at Norge signerte Energycharteret (Energy Charter Treaty), men det ble aldri ratifisert. Grunnen var at charteret hadde regler for tvisteløsninger mellom land som UDs eksperter mente var i strid med Grunnloven. Men Norge har hele tiden gitt økonomisk bidrag til driften av sekretariatet. I og med at charteret ikke er ratifisert, er det heller ikke nødvendig å stortingsbehandle at Norge trekker sin signatur. Det gjøres med et brev.
Begrunnelsen fra Energidepartementet for å trekke Norge fra charteret, er nettopp at Norge ikke har ratifisert det. Det betyr at Stortinget ikke har innarbeidet charterets regler i norsk lov. Norge kommer heller ikke til å ratifisere charteret, slår Energidepartementet fast. Dette sammen med at stadig flere land trekker seg, gjør at Norge mener dette ikke er et relevant forum lenger. Det er begrunnelsen UD gir for at Norge trekker seg.
