Store deler av kloden hadde høye temperaturer i januar, mens Europa og deler av Nord-Amerika frøs.
Januar 2026 var den femte varmeste januar som er målt, viser månedsoversikten fra EUs klimatjeneste Copernicus. Global gjennomsnittstemperatur for måneden var 1,47 °C over nivået i førindustriell tid. Måneden var 0,28 °C kaldere enn januar 2025, som er den varmeste som er målt.
Temperatur på kloden i januar 2026 vist i avvik fra gjennomsnitt for perioden 1990-2020. (Kilde: Copernicus)
Europa opplevde sin kaldeste januar siden 2010. Dette gjaldt også Norge, der januar i gjennomsnitt var 4,4 grader under snittet for perioden 1991-2020, skriver Meteorologisk institutt.
Det var kaldt også i mye av Nord-Amerika. Men store deler av Arktis, som Grønland og Svalbard, og den vestlige delen av Nord-Amerika hadde temperaturer over gjennomsnittet. På Svalbard lufthavn var temperaturen 3,8 grader over normalen for 1991-2020.
På den sørlige halvkule var det rekordvarmt mange steder, og skogbranner raste i Australia, Chile og Argentina. I det sørlige Afrika ledet kraftig regn til flom, som rammet Mosambik særlig hardt.
De store variasjonene viser at klimasystemet noen ganger kan gi svært kaldt vær i én region og ekstrem varme i en annen på samme tid, påpeker Samantha Burgess, leder for klimastrategi ved værvarsel- og forskningsinstituttet ECMWF.
– Menneskelig aktivitet fortsetter å drive den langsiktige oppvarmingen. Disse siste hendelsene setter søkelys på at motstandsdyktighet og tilpasning til økende ekstremvær er nøkkelen til å forberede samfunnet på økt klimarisiko i fremtiden, sier Burgess i en pressemelding.
Hva med 2026? I år kan global gjennomsnittstemperatur ende 1,46 °C over førindustriell tid (1850-1900), ifølge en prognose fra britiske Met Office. Hvis dette slår til, blir 2026 et av de fire varmeste årene som er målt, og det fjerde året på rad med temperatur over 1,4 °C. Prognosen har en stor usikkerhetsmargin, utfallet kan bli mellom 1,34 og 1,58 °C.
Biodrivstoff: Regjeringens valg betyr mye for Norges utslipp
1. november 2026 av Kirsten Å. Øystese
Regjeringen har skissert fire baner for innblanding av biodrivstoff mot 2030. Velges «Høy bane» kan Norges utslipp kuttes med 3,4 millioner tonn CO₂ innen 2030. «Alternativ bane» gir bare 0,8 millioner tonn i utslippskutt.
Kinas eksport av solceller, elbiler og annen klimateknologi vil i år senke globale utslipp med rundt 450 millioner tonn CO₂ – det tilsvarer ti ganger Norges årlige utslipp.
2026 blir trolig fjerde år på rad med under 1 TWh ny kraft
29. oktober 2026 av Kirsten Å. Øystese
I årets åtte første måneder ble det satt i drift 0,2 TWh fornybar kraft i Norge. 2026 ligger an til å bli fjerde år på rad der vi får mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon.
Klimaendringene er årsaken til en rask økning i hetebølger, som tar hundretusener av liv hvert år. Sammen med tørke er hetebølgene en økende trussel mot global matsikkerhet.