Store deler av kloden hadde høye temperaturer i januar, mens Europa og deler av Nord-Amerika frøs.
Januar 2026 var den femte varmeste januar som er målt, viser månedsoversikten fra EUs klimatjeneste Copernicus. Global gjennomsnittstemperatur for måneden var 1,47 °C over nivået i førindustriell tid. Måneden var 0,28 °C kaldere enn januar 2025, som er den varmeste som er målt.
Temperatur på kloden i januar 2026 vist i avvik fra gjennomsnitt for perioden 1990-2020. (Kilde: Copernicus)
Europa opplevde sin kaldeste januar siden 2010. Dette gjaldt også Norge, der januar i gjennomsnitt var 4,4 grader under snittet for perioden 1991-2020, skriver Meteorologisk institutt.
Det var kaldt også i mye av Nord-Amerika. Men store deler av Arktis, som Grønland og Svalbard, og den vestlige delen av Nord-Amerika hadde temperaturer over gjennomsnittet. På Svalbard lufthavn var temperaturen 3,8 grader over normalen for 1991-2020.
På den sørlige halvkule var det rekordvarmt mange steder, og skogbranner raste i Australia, Chile og Argentina. I det sørlige Afrika ledet kraftig regn til flom, som rammet Mosambik særlig hardt.
De store variasjonene viser at klimasystemet noen ganger kan gi svært kaldt vær i én region og ekstrem varme i en annen på samme tid, påpeker Samantha Burgess, leder for klimastrategi ved værvarsel- og forskningsinstituttet ECMWF.
– Menneskelig aktivitet fortsetter å drive den langsiktige oppvarmingen. Disse siste hendelsene setter søkelys på at motstandsdyktighet og tilpasning til økende ekstremvær er nøkkelen til å forberede samfunnet på økt klimarisiko i fremtiden, sier Burgess i en pressemelding.
Hva med 2026? I år kan global gjennomsnittstemperatur ende 1,46 °C over førindustriell tid (1850-1900), ifølge en prognose fra britiske Met Office. Hvis dette slår til, blir 2026 et av de fire varmeste årene som er målt, og det fjerde året på rad med temperatur over 1,4 °C. Prognosen har en stor usikkerhetsmargin, utfallet kan bli mellom 1,34 og 1,58 °C.
Elbilsalget fortsetter opp i Europa, men er svært ujevnt fordelt på landene. Åtte land i EU-EFTA-området har nå over 40 prosent elbilandel av nybilsalget.
Norges støtte til klima- og energitiltak i u-land økte med 11,4 milliarder kroner i 2025. Nesten hele økningen skyldes at Klimainvesteringsfondet utløste betydelige private investeringer, særlig i Sør-Afrika.
Danmark kuttet klimagassutslippene med 7,7 prosent i 2025. Utslippene er nå mer enn halvert siden 1990. Landbruket bidro litt til nedgangen i fjor, men er fortsatt den store utfordringen.
I et felles brev til NVE ber Aneo, Statkraft og de øvrige selskapene som utvikler vindkraftprosjekter under regjeringens kraft- og industriløft i Finnmark om utsatt frist for å levere konsesjonssøknad.
I Norge spiser hver person i gjennomsnitt 464 gram rødt kjøtt i uka. Det er drøyt 50 gram mindre enn for 15 år siden. Forbruket av hvitt kjøtt har på samme tid økt med 36 gram i uka.