8

Støtt oss
Støtt oss
Stillinger
8
Klimakalender

Om oss

Om oss
Våre støttespillere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Nyhet
Data
Meninger og analyse
Debatt
Kommentar
<2°C
Aktuelt
Ekspertintervju
Podkast
Nyhetsbrev
Data
Klimavalg
Europas grønne skifte
EU-korrespondenten
Klimalederen
Ekspertintervjuet
Klima og finans
Tema
Klimamål
Global oppvarming
Folk mener (holdninger)
Norgespris
Energiomstilling
Annonsørinnhold
Ledige stilliinger
Data
I denne seksjonen finner du nyhetssaker basert på viktige data om klima- og energiomstillingen fra Norge, Europa og verden.
✕ Lukk

Klimatilpasning i u-land: Regningen vokser

29. oktober 2025 av Olav A. Øvrebø

310 milliarder dollar – så mye vil utviklingsland trenge til klimatilpasning i 2035. Gapet mellom behov og finansiering øker.

FNs miljøprogram (UNEP) lager hvert år en rapport om behovet for finansiering av klimatilpasningstiltak i utviklingsland. Årets utgave av Adaptation Gap Report konkluderer med at u-landene mottok 26 milliarder dollar i offentlig støtte fra rike land til klimatilpasning i 2023, litt mindre enn året før.

Anslåtte behov for finansiering av klimatilpasningstiltak i utviklingsland i 2035 (røde søyler) og nivået på finansiering i 2023 (blå), sammenlignet med ulike mål. Beløpene gjelder offentlig støtte fra rike land. (Kilde: UNEP)

I 2021 vedtok klimatoppmøtet COP26 et mål om rundt 40 milliarder dollar til klimatilpasning i u-land i 2025. Dette målet blir antakelig ikke nådd, ifølge rapporten.

UNEP-rapporten beregner hvor stort behovet for midler til klimatilpasning i utviklingsland vil være i 2035. Fasiten er 310 milliarder dollar, så gapet mellom nivået i 2023 og det fremtidige behovet er altså på over 280 milliarder. Justert for inflasjon øker behovet til minst 440 milliarder dollar.

Beløpene gjelder bare offentlig støtte fra rike land. Rapporten har i tillegg vurdert potensialet for privat sektor som finansieringskilde. Dette anslås til mellom 15 og 20 prosent av u-landenes behov i 2035.

Et lyspunkt i rapporten er at en større andel av finansieringen til klimatilpasning nå går til land som er mest utsatt for konsekvensene av klimaendringer: De minst utviklede landene og små øystater. Finansieringsgapet for disse landene vil teoretisk kunne tettes med internasjonal offentlig finansiering, avhengig av hvor høyt landene prioriteres.

Rapporten ser også fremskritt i arbeidet med å lage strategier og planer for klimatilpasningstiltak i utviklingslandene.

Hva skjer videre? Under COP29 i fjor vedtok landene som er med i Parisavtalen, et nytt, kollektivt mål for klimafinansiering. Innen 2035 skal 300 milliarder dollar gå til klimatiltak i utviklingsland. Disse midlene skal imidlertid finansiere både utslippskutt og klimatilpasning, og frem til nå har den største delen av klimafinansieringen gått til utslippskutt.

Samtidig vedtok møtet å arbeide for å skalere opp klimafinansering til 1300 milliarder dollar. Et «veikart» for dette vil bli lagt frem 5. november. Veikartet blir et tema under COP30 i Belém i Brasil, som begynner 10. november.

Kilde: UNEP

Fra fire til 172 ladestasjoner

16. april 2026 av Kirsten Å. Øystese

I 2022 var det kun fire ladestasjoner i Norge tilrettelagt for lading av tunge kjøretøy. I dag er det 172.

...
Kilde: tilnull.no

Pris på utslipp: Delstater trosser Trump

15. april 2026 av Olav A. Øvrebø

Oregon og Colorado innførte i fjor kvotesystemer som setter en pris på klimagassutslipp, og New York vil følge etter. Globalt er nå 41 kvotesystemer i drift, som dekker 26 prosent av utslippene.

...
Kilde: ICAP

Norges kvoteutslipp økte i 2025

14. april 2026 av Olav A. Øvrebø

De norske utslippene i EUs kvotesystem økte noe både i olje- og gassproduksjon og industrianleggene på fastlandet.

...
Kilde: EU-kommisjonen

Flere nye elbiler enn bensinbiler i Tyskland

13. april 2026 av Olav A. Øvrebø

Salget av elbiler økte med 66 prosent i Tyskland i mars sammenlignet med i fjor. I Storbritannia ble det satt salgsrekord.

...
Kilde: Clean Energy Wire
Nøkkeltall om klimaendringene og energiomstillingen
Global havstigning
3,6mm
Økning havnivå pr. år
Kvotemarked: EU og verden
74,8€/t
CO₂-pris EU uke 16
Global temperatur
+1,38°C
Over førindustriell tid
CO₂ i atmosfæren
428,5ppm
CO₂-innhold feb. 2026
Global kraftproduksjon
32%
Andel fornybar 2024
Utslipp: Sektorer
27%
Andel globale utslipp fra kraft
Ekstremvarme og hetebølger
640mrd.
Tapte arbeidstimer 2024
Karbon­budsjettet
4år
Igjen på 1,5°C-budsjettet
De største utslipps­landene
32%
Kinas andel av globale CO₂-utslipp
Globale utslipp
38,1Gt
CO₂ (prognose 2025)
Issmelting i Arktis og Antarktis
-34%
Arktis: Avvik fra normalnivå 2025

Uvanlig høy strømimport til Norge i starten av 2026

9. april 2026 av Philippe Bédos Ulvin

Siden starten av 2026 har Norge eksportert bare 96 gigawattimer mer enn importen fra andre land, og importen har ikke bare kommet fra Sverige.

...
Kilde: Kilde: Eurelectric

Norge sol-miniputt i Norden

9. april 2026 av Olav A. Øvrebø

Nabolandene danker ut Norge på solkraft. Sverige er størst, men Danmark installerte mest ny kraft i 2025.

...
Kilde: NVE, Energimyndigheten, Energistyrelsen

I tre fylker kjøres mer enn 4 av 10 kilometer med elbil

8. april 2026 av Kirsten Å. Øystese

I Vestland og Akershus kjøres mer enn 4 av 10 personbilkilometer med elbil. I Oslo kjøres det mer med elektriske enn fossile personbiler.

...
Kilde: tilnull.no

Rekordvarm mars i Norge – fjerde varmeste globalt

7. april 2026 av Olav A. Øvrebø

Mars 2026 var den varmeste som er registrert i Norge siden målingene startet i 1901. Globalt var mars den fjerde varmeste, og sannsynligheten øker for at 2026 blir svært varmt.

...
Kilde: Met.no