310 milliarder dollar – så mye vil utviklingsland trenge til klimatilpasning i 2035. Gapet mellom behov og finansiering øker.
FNs miljøprogram (UNEP) lager hvert år en rapport om behovet for finansiering av klimatilpasningstiltak i utviklingsland. Årets utgave av Adaptation Gap Report konkluderer med at u-landene mottok 26 milliarder dollar i offentlig støtte fra rike land til klimatilpasning i 2023, litt mindre enn året før.
Anslåtte behov for finansiering av klimatilpasningstiltak i utviklingsland i 2035 (røde søyler) og nivået på finansiering i 2023 (blå), sammenlignet med ulike mål. Beløpene gjelder offentlig støtte fra rike land. (Kilde: UNEP)
I 2021 vedtok klimatoppmøtet COP26 et mål om rundt 40 milliarder dollar til klimatilpasning i u-land i 2025. Dette målet blir antakelig ikke nådd, ifølge rapporten.
UNEP-rapporten beregner hvor stort behovet for midler til klimatilpasning i utviklingsland vil være i 2035. Fasiten er 310 milliarder dollar, så gapet mellom nivået i 2023 og det fremtidige behovet er altså på over 280 milliarder. Justert for inflasjon øker behovet til minst 440 milliarder dollar.
Beløpene gjelder bare offentlig støtte fra rike land. Rapporten har i tillegg vurdert potensialet for privat sektor som finansieringskilde. Dette anslås til mellom 15 og 20 prosent av u-landenes behov i 2035.
Et lyspunkt i rapporten er at en større andel av finansieringen til klimatilpasning nå går til land som er mest utsatt for konsekvensene av klimaendringer: De minst utviklede landene og små øystater. Finansieringsgapet for disse landene vil teoretisk kunne tettes med internasjonal offentlig finansiering, avhengig av hvor høyt landene prioriteres.
Rapporten ser også fremskritt i arbeidet med å lage strategier og planer for klimatilpasningstiltak i utviklingslandene.
Hva skjer videre? Under COP29 i fjor vedtok landene som er med i Parisavtalen, et nytt, kollektivt mål for klimafinansiering. Innen 2035 skal 300 milliarder dollar gå til klimatiltak i utviklingsland. Disse midlene skal imidlertid finansiere både utslippskutt og klimatilpasning, og frem til nå har den største delen av klimafinansieringen gått til utslippskutt.
Samtidig vedtok møtet å arbeide for å skalere opp klimafinansering til 1300 milliarder dollar. Et «veikart» for dette vil bli lagt frem 5. november. Veikartet blir et tema under COP30 i Belém i Brasil, som begynner 10. november.
Det ble bygd ut 19,1 gigawatt (GW) ny vindkraft i Europa i 2025. Tyskland sto alene for 5,7 GW, fordelt på 999 turbiner. I Norge ble det ikke satt i drift noe ny vindkraft.
Installasjon av ny batterikapasitet har økt med seks-gangeren globalt siden 2020. Prisene fortsetter å falle, særlig på batterier til stasjonær energilagring.