Mindre forbruk av biodrivstoff og mer diesel førte til et hopp i Sveriges klimagassutslipp i 2024. Men det kommer bedre nyheter fra skogen.

Utslippene var på 47,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2024, viser endelige tall fra Naturvårdsverket. Utslippene økte med 3,3 millioner tonn (7,4 prosent) sammenlignet med 2023.

Hovedårsaken var at regjeringen senket den såkalte reduksjonsplikten. Dette er en ordning som innebærer at selskaper som omsetter drivstoff, skal redusere klimagassutslippene ved at biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff i et tempo myndighetene pålegger.

Utslippene fra transportsektoren økte med 21 prosent til 16,8 millioner tonn. Endringen i reduksjonsplikten førte til økt bruk av fossilt drivstoff, særlig diesel. Utslippene fra anleggsmaskiner økte med 33 prosent, også dette grunnet endringen i reduksjonsplikten.

Transportutslippene utgjør 35 prosent av Sveriges utslipp og er den største sektoren foran industri (30 prosent) og jordbruk (13). Sverige har et nasjonalt delmål for utslippskutt i transport på 70 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2010. Til nå har utslippene falt knapt 20 prosent, skriver Naturvårdsverket.

Siden 1990 har Sveriges samlede utslipp blitt redusert med 33 prosent. Utslippene er blitt kuttet mest i oppvarming til bygg, der utbygging av fjernvarme og overgang til varmepumper har vært de viktigste tiltakene.

Økt karbonopptak i skog

Sverige har et stort netto opptak av karbon i skog- og arealbrukssektoren. I 2024 økte opptaket med hele 8 millioner tonn CO₂e sammenlignet med 2023, til 54 millioner tonn. En trend fra 2010-tallet med fallende opptak ser ut til å ha snudd.

Naturvårdsverket peker på at veksttakten i skogen har økt noe. Samtidig var hogsten i 2023 og 2024 den laveste på ti år. Metoden for å telle skogopptaket er dessuten forbedret.

95,9 prosent av strømproduksjonen i Danmark kom fra fornybar energi i 3. kvartal.

De neste landene på listen var Østerrike (93,3 prosent) og Estland (85,6), melder Eurostat. Både Østerrike, Estland og Latvia hadde en svært stor økning i fornybarandelen sammenlignet med 3. kvartal i 2024.

I EU samlet var andelen fornybar av strømproduksjonen 49,3 prosent, en økning fra 47,5 prosent i samme kvartal i fjor. Den laveste fornybarandelen hadde Slovakia (21,1 prosent), Tsjekkia (19,7) og Malta (16,6).

Solenergi sto for 38,3 prosent av den fornybare produksjonen, vind for 30,7 prosent, vannkraft 23,3 prosent, biomasse 7,2 prosent og geotermi 0,5 prosent.

Statistikken gjelder netto kraftproduksjon. Dette er et annet måltall enn fornybarandelen i brutto kraftforbruk, som er indikatoren som brukes til å måle utviklingen under EUs fornybardirektiv.

Vedtatt politikk er ventet å redusere industriens utslipp svakt fra10,6 millioner tonn i 2024 til 9,9 millioner i 2030. Planlagt, men ikke vedtatt politikk, kan redusere utslippene ytterligere til 9,63 millioner tonn i 2030.

Industriens andel av Norges utslipp vil øke igjen

Industriens andel av Norges klimagassutslipp er redusert fra 37 prosent i 1990 til 23,7 prosent i 2024. 

Fremover er det ventet at industriens andel vil øke fordi utslippene kuttes mer i andre sektorer – ikke minst transportsektoren og petroleumssektoren. 

I regjeringens utslippsframskriving vil industrien stå for 30 prosent av Norges utslipp i 2030 med vedtatt politikk. Inkluderes effekten av planlagt politikk vil industriens andel av Norges total utslipp i 2030 være 28 prosent. Dette kommer fram i Regjeringens klimastatus og -plan og underlagstall fra Klima- og miljødepartementet, presentert i tilnull kvartalsrapport 4 2025.

64,1 prosent av strømproduksjonen i Tyskland var fornybar i 3. kvartal. Vindkraft økte sin andel markant.

Dette var et nytt toppnivå for 3. kvartal, melder Statistisches Bundesamt, Tysklands statistikkbyrå.

Strømproduksjonen fra vindkraft økte med 10,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Vind sto for den største andelen av produksjonen med 26,8 prosent. Solkraft sto for 24,1 prosent. Hurtig utbygging av vind- og solkraftanlegg var hovedårsaken til økningen.

Kullkraftproduksjonen falt med 2,2 prosent og utgjorde 20,6 prosent av produksjonen. Produksjonen av gasskraft gikk opp med 8,1 prosent til en andel på 12 prosent.

Tyskland importerte mindre og eksporterte mer strøm i 3. kvartal i år sammenlignet med i fjor. Landet har fortsatt importoverskudd, men dette falt med 30,3 prosent.

Denne statistikken inkluderer bare strøm matet inn på kraftnettet. Strøm produsert til «egenforbruk» er ikke med. Dette gjelder f.eks. strøm produsert i industrianlegg til direkte bruk der, eller strøm fra solceller som brukes privat i husholdninger.

Prognose: Fornybar dekker 56 prosent av forbruk i 2025

Til tross for historisk lite vind i første kvartal og lav vannkraftproduksjon, dekket fornybar kraft 56 prosent av strømforbruket i Tyskland i 2025, ifølge foreløpige tall fra bransjeorganisasjonen BDEW og forskningsinstituttet ZSW.

Solkraft kompenserte for svak vindproduksjon med en økning på 18,7 prosent sammenlignet med 2024, skriver Clean Energy Wire. Mer vind i andre og tredje kvartal veide også opp for den svake starten på året.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 8. desember. Oppdatert 10. desember med årstall for 2025).

Global gjennomsnittstemperatur i november var 1,54 °C høyere enn nivået i førindustriell tid (1850-1900).

Det viser månedstallene fra EUs klimatjeneste Copernicus. November 2025 var den tredje varmeste november siden målingene startet på 1800-tallet.

Etter en svært varm start på året var mai til september noe kjøligere, men både oktober og november var over 1,5 °C varmere enn førindustriell tid. 2025 som helhet ender mest sannsynlig så vidt under 1,5 °C.

2025 ligger an til å bli det nest varmeste eller tredje varmeste året som er målt, etter 2024. Som Copernicus meldte sist måned, vil 2023-25 trolig bli de første tre årene hvor snittet passerer 1,5-grensen.

I november var det særlig varmt i Nord-Canada, Arktis og Antarktis. Det var flere ekstremværhendelser. I Sørøst-Asia førte stormer og ekstremnedbør til flommer og tap av menneskeliv i Vietnam, Thailand og Indonesia.

Batterier er klimateknologien som EU har størst import av fra resten av verden. Elbiler er den største eksportvaren – og den grønne teknologien Norge importerer mest av fra EU.

Det viser tall fra tankesmien Bruegels Clean Tech Tracker. Dataene dekker teknologiene batterier, elbiler, elbil-lading, geotermi, varmepumper, vannkraft, hydrogen, kjernekraft, sol- og vindkraft.

Samlet eksporterte EU i 2024 disse grønne teknologiene for 82,5 milliarder euro til tredjeland, og importerte for 90,4 milliarder. Nettoimporten var langt høyere i 2022 og 2023, særlig på grunn av stor import av solenergi-teknologi de årene.

«Handelsbalansen» for de ulike teknologiene viser at nettoeksporten var størst for elbiler (14,4 milliarder euro) og nettoimporten størst for batterier (17 milliarder) i 2024.

EU hadde også nettoeksport av vindkraft-teknologi, geotermi, vannkraft, kjernekraft og hydrogen-teknologi.

Det var nettoimport av solenergi-teknologi, elbil-lading og varmepumper.

Stort «handelsoverskudd» med Norge

EU eksporterte i 2024 grønne teknologier for 3,97 milliarder euro til Norge og importerte for 0,16 milliarder (160 millioner). Med det er Norge nummer fem på listen over land EU eksporterte til, bare bak USA, Storbritannia, Kina og Sveits.

Elbiler dominerer eksporten fra EU til Norge. I 2024 importerte Norge elbiler for 3 milliarder euro, og elbil-ladeteknologi for 342 millioner. Norge eksporterte mest ladeteknologi (56 millioner euro) og batterier (46 millioner).

Per 3. kvartal er det satt i drift 376 GWh fornybar strøm i Norge i 2025. Det er omtrent like mye som på samme tid i fjor da det ble satt i drift 329 GWh.

Vannkraft utgjør 309 GWh mens resten er solkraft. Det er ikke satt i drift noe ny vindkraft i Norge siden første kvartal 2023.

Se utviklingen i etablering av ny fornybar kraft i Norge på tilnull.no.