Produksjon av elektrisk kraft og industrien er de to sektorene som står for de største direkte utslippene av klimagasser.

Kraftproduksjon sto for utslipp av 15,6 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2024, viser data fra rapporten Emissions gap 2025 fra FNs miljøprogram. Rapporten fordeler utslippene på hovedsektorer av den globale økonomien.

Industrien sto for både utslipp fra energibruk (6,5 milliarder tonn CO₂e) og fra prosesser (5,1 milliarder tonn). Til sammen sto kraft og industri for nær halvparten av de globale utslippene på 57,7 milliarder tonn i 2024.

Deretter følger transport, landbruk og produksjonen av fossilt brennstoff.

73 prosent av klimagassutslippene stammer fra fossil energi og resten fra landbruk, arealendringer (som avskoging) og avfall. Figuren nedenfor tilordner utslippene av de ulike klimagassene til sektorer. Landbruk er den største kilden til utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). Industrien er den største kilden til utslipp av fluorgasser.

Les mer: Faktaartikkel om global kraftproduksjon.

Polen har den høyeste veksttakten i elbilsalget blant de europeiske landene.

Andelen elbiler av det totale bilsalget i EU var på 16,4 prosent i perioden januar til oktober 2025, viser nye tall fra den europeiske bilbransjens organisasjon ACEA. Elbilsalget økte med 25,7 prosent sammenlignet med samme periode i 2024.

Tar en med EFTA-landene og Storbritannia, var elbilandelen 18,3 prosent.

De fire største markedene i volum hadde vekst: Tyskland (39,4 prosent), Belgia (10,6), Nederland (6,6) og Frankrike (5,3).

Men det er andre land som peker seg ut når en ser på hvilke land som har størst prosentvis vekst. Polen topper denne statistikken med 124,6 prosent flere solgte elbiler i januar-oktober 2025 enn i samme periode i fjor.

I oktober isolert økte elbilsalget i Polen med hele 319,9 prosent sammenlignet med oktober 2024. Antallet biler er fortsatt relativt lavt: 4812 elbiler ble solgt i Polen, mens salget i Norge var på 10 852.

Flere produsenter har begynt å levere rimeligere elbilmodeller, noe som kan ha bidratt til salgsvekst de siste månedene, skriver Bloomberg. Totalt sett økte bilsalget i Europa med 4,9 prosent i oktober sammenlignet med samme måned i fjor.

I Norge er det 525 personbiler per 1000 personer. Men Vestland ligger under snittet, og Oslo godt under snittet.

I Oslo er det i dag 339 personbiler per 1000 personer, mens i Vestland er det 496 personbiler per 1000 personer.

I andre enden av skalaen ligger Innlandet med 662 biler per 1000 personer. Her har antall biler per 1000 personer økt med 22 biler siden 2023.

Se utvikling i antall biler per 1000 personer for hele Norge og per fylke på tilnull.no

Salget av autodiesel er redusert med 20 prosent siden 2021.

Hittil i år (januar til og med oktober) er det solgt 1939 millioner liter autodiesel i Norge. Det er 475 millioner liter mindre enn på samme tid i 2021. Tallene for begge år inkluderer iblandet biodrivstoff.

Salget av bensin er 14 prosent lavere hittil i år sammenliknet med på samme tid i 2021, mens salget av anleggsdiesel er 10 prosent lavere.

Se endring i salg av bensin, autodiesel og anleggsdiesel per måned og år på tilnull.no

Metan-utslipp står for nær en tredel av global oppvarming. Landenes planer kan gi 8 prosent kutt innen 2030, men potensialet er mye større, ifølge FN-rapport.

Rapporten Global Methane Status fra FNs miljøprogram gjør opp status for initiativet om å kutte utslippene av klimagassen. På klimatoppmøtet i 2021 (COP26) ble en rekke land enige om å redusere de globale utslippene med 30 prosent innen 2030, målt mot nivået i 2020.

Menneskeskapte utslipp av metan kommer hovedsakelig fra tre sektorer: Landbruk, energi og avfall.

Verden er ikke på skjema til å klare målet på 30 prosent kutt, konkluderer rapporten. Metan-utslippene øker fortsatt. Uten nye tiltak vil de nå 369 millioner tonn i 2030, mot 352 millioner tonn i 2020. Den største økningen vil komme i landbruks- og avfallssektorene.

Men tiltakene er på vei – forhåpentlig. Klimamålene landene har meldt inn under Parisavtalen samt nasjonale handlingsplaner peker mot et kutt på 8 prosent innen 2030. Det forutsetter at de nasjonale målene nås.

Å klare det opprinnelige globale målet på 30 prosent kutt er mulig, men vil kreve at alle teknisk gjennomførbare løsninger tas i bruk, konkluderer rapporten.

Blant disse er å tette lekkasjer av metan i energiproduksjon og -transport, plugge igjen gamle borehull og bedre behandling av biologisk avfall i landbruk og avfallssektorene.

Med dagens utslippsnivå er det bare fire år igjen til karbonbudsjettet for global oppvarming på 1,5 °C er brukt opp.

Det går frem av rapporten Global Carbon Budget 2025.

Karbonbudsjetter er en forenklet fremstilling av hvor mye klimagasser verden kan tillate seg å slippe ut og samtidig ha mulighet til å holde oppvarmingen under Paris-målene på 2 eller 1,5 °C.

I 2025 ligger de totale CO₂-utslippene ut til å bli på rundt 42 milliarder tonn (utslipp fra fossil energi samt skog og arealendringer). På karbonbudsjettet for 1,5 °C gjenstår det 170 milliarder tonn, ifølge rapporten. Med startpunkt i 2026 er det dermed fire år igjen på budsjettet med dagens utslippsnivå, med 50 prosent sannsynlighet.

Det er 12 år igjen før budsjettet til 1,7 °C er oppbrukt, og 25 år med budsjettet til 2 °C.

Forskerne baserer analysen på et gjennomsnitt av beregninger fra FNs klimapanel og nyere forskningsresultater. De understreker at det er stor usikkerhet knyttet til tallene.

Forskere anser det som sikkert at global oppvarming vil overskride målet i Parisavtalen om 1,5 °C. Men det kan være mulig å få temperaturen til å synke ned til 1,5 °C igjen ved bruk av teknologier som fjerner CO₂ fra atmosfæren.

Dersom landene når målene for 2030 og 2035 som de har forpliktet seg til under Parisavtalen, vil verden være på vei mot en oppvarming på 2,6 grader ved slutten av århundret. Det viser en ny analyse fra Climate Action Tracker. Det gjenstår altså et stort gap mellom Paris-mål og landenes ambisjoner.

Les mer om karbonbudsjetter i en egen faktaartikkel.

Hittil i år har estimert årlig solkraftproduksjon i Norge økt med 70 GWh. Halvparten av veksten er kommet i Akershus og Buskerud.

Estimert årlig solkraftproduksjon, det vil si hvor mye solkraft vi kan produsere i et normalår, er nå på 650 GWh. Det er en økning fra 580 GWh ved utgangen av 2024.

I Akershus har estimert årlig solkraftproduksjon økt med 24 GWh til 108 GWh i år. I Buskerud har estimert årlig solkraftproduksjon økt med 10 GWh til totalt 49 GWh.

I Rogaland, Innlandet og Østfold har estimert årlig solkraftproduksjon økt med 5 GWh hittil i år.