Hva skal vi tro om mulighetene for å klare klimamålet på 1,5 grader?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Energi og Klima omtalte nylig et finsk/tysk scenario for hvordan verden kan nå 1,5-gradersmålet. Terje Osmundsen utdyper rapporten på en god måte her 30. april. Rapporten mener at vi kan nå målet kun med fornybare energikilder, uten karbonfangst og -lagring (CCS) og nesten uten havvind. Nesten samtidig kom International Renewable Energy Agency, IRENA, også med et scenario, - The roadmap to 2050. Heldigvis foretar FNs klimapanel, IPCC, en sammenveiing av de utallige scenarioene og utvikler sine anbefalinger på denne bakgrunn.
Det finske LUT-universitetet som står bak rapporten, har brukt flere år på å utvikle modeller for energibruk i ulike regioner i verden. Jeg tok en titt på hva de anbefaler for hele Europa. Resultatet for redusert CO₂-utslipp som følge av deres beregninger for innføring av fornybar energi i Europa viser de i figur 14 under. Dette er dramatisk raske resultater.
EU regnes som kjent for å være ledende på klimatiltak ikke bare i Europa, men i verden. Deres mål er 40 prosent nedgang fra 1990 innen 2030, men EUs Miljøbyrå (EEA) har beregnet at med EU-landenes utslippsstatus for 2018, kombinert med de nasjonale klima- og energiplanene, så vil EU samlet bare nå 32 prosent nedgang i 2030. Riktignok har bl.a. EU-kommisjonen lansert en forbedring til 45 prosent nedgang i utslippene på FNs klimakonferanse i desember, men ingen formelle vedtak er gjort ennå.
Uansett 40 eller 45 prosent, – det sier seg selv at hele Europa ikke er i nærheten av å gjennomføre tiltak som vil gi resultat som i figuren her på nærmere 90 prosent reduksjoner i CO₂ i kraftproduksjon allerede i 2030. Hva har finnene og tyskerne her bommet så kraftig på? De har ni politiske anbefalinger som refereres i Energi og Klimas artikkel. Disse er så generelle at de ikke kan berettige nedgangen de forutsier for Europa.

Figuren er en konsekvens av at rapporten forutsetter at produksjonskapasiteten for strøm i Europa øker fra 1200 GW i 2015 til 11.400 GW i 2050, der 8.940 GW er sol og 2.260 GW er vindkraft. Dette betyr 293 GW installert solkraft hvert år i 30 år. Europa installerte 11 GW vind i fjor. Selv om installasjonene vil øke pr år fremover så ligger Europa allerede 800 GW på etterskudd, siden «startskuddet» for modellen er 2015. Rapporten har også en tilsvarende figur for den globale reduksjonen der 2020 ligger cirka 25 prosent lavere enn 2015. I en presentasjon av rapporten i innrømmer LUT at globale klimagassutslipp, på grunn av «eksisterende trender» i utvikling av energisystemet, øker fram til 2020. Dessverre drøfter de ikke hvorfor disse trendene bryter med modellens resultater.

