Hvordan kutter vi CO₂ og behovet for russergass? Svaret er mer fornybar energi

I nyhetene: Den siste rapporten fra FNs klimapanel forteller at det nå er politikerne som må handle. Teknologien finnes. Det handler om gjennomføringskraft.

Min analyse: Vi kan gjøre mange ting som monner en del, men det er ved å få ordentlig fart på utbygging av havvind at Norge virkelig kan bidra i det omfanget og med det tempoet som kreves.

I ytterst korte trekk er anbefalingen fra FNs klimapanel dette: Bygg ut store mengder fornybar energi, bruk strømmen til å elektrifisere «alt», slutt med sløsing, finn løsninger for de «vanskelige» utslippene, og ta vare på natur.

Miljøbevegelsen, MDG og SV griper naturligvis tak i utsagnene fra FNs generalsekretær Antonio Guterres om at det er «moralsk og økonomisk galskap å investere i fossil energi og infrastruktur».

Men det må snakkes – og ikke minst handles – med større styrke også når det gjelder utbyggingen av fornybar energi. Det hjelper ikke om vi slutter å investere på den fossile siden av likningen hvis vi ikke samtidig dekker verdens behov for energitjenester med fornybar energi. Investeringene på den fornybare siden må opp, og det må skje raskt.

Norge kan bistå vesentlig i Europas energiomstilling og skape grunnlag for langsiktig verdiskaping her hjemme hvis vi får til en satsing på havvind i ordentlig skala. Olje- og energiminister Terje Aasland legger snart frem tillegget til energimeldingen. Det er snakket mye om havvind både fra Aasland, klima- og energiminister Espen Barth Eide og ikke minst næringsminister Jan Chr. Vestre, men den kraftfulle handlingen har så langt uteblitt.

Det trengs et solid politisk rammeverk som kan gi føringer for en langsiktig industriell satsing. Havvind kan bli «den nye oljen» i den forstand at det kan bli en stor og fornybar industri som kan erstatte svært mange arbeidsplasser langs kysten – hvis koblingen til Europa sikres.