Mandag kl. 16 kom den tredje delrapporten til FNs klimapanels sjette hovedrapport, noen timer forsinket etter at forhandlingene trakk ut i sluttfasen. Bakgrunnen for forsinkelsene skal ha vært blant annet at India stilte krav i teksten som handlet om finansiering av klimatiltak, mens blant andre Saudi-Arabia krevde at sammendraget presiserte at fossile brensler skulle spille en rolle også i fremtiden, ifølge The Guardian.

I det sammendraget som ble publisert, slås det fast at alle scenarioer som leder til en verden der oppvarmingen begrenses til 1,5-2 grader over førindustrielt nivå krever at utslippstoppen globalt nås innen 2025. Og at det deretter gjøres dype kutt frem mot at vi når netto null utslipp. Netto null må da nås i 2050 for å nå halvannengradersmålet, 2070 for togradersmålet.

– Et skammens arkiv

Med klimapolitikken har som er blitt ført til nå, er vi i dag ikke i nærheten av noen av disse målene. Alle land, også Norge, må derfor kutte mer i utslipp i alle sektorer, med en gang, for at vi skal ha mulighet til å innfri målene i Paris-avtalen. Det handler først og fremst om å kutte ut bruken av fossil energi. Skal fossil energi brukes i fremtiden, kreves det karbonfangst og -lagring.

– Denne rapporten er en liste over brutte klimaløfter. Et skammens arkiv. Vi er på vei mot klimakatastrofen, sa FNs generalsekretær António Guterres under lanseringen.

– Vi har teknologien

Men rapporten er først og fremst en detaljert oppskrift på hvordan vi skal snu utviklingen og begrense oppvarmingen. Den legger også frem dokumentasjon på at klimapolitikken fungerer. Den er bare foreløpig langt fra tilstrekkelig. Klimavennlig teknologi finnes, kostnadene for den synker, og nøkkelen bak denne kostnadsutviklingen er effektiv klimapolitikk. Nå trengs mer slik politikk for å skru opp farten ytterligere.

– Rapporten legger frem finansielt levedyktige muligheter for å snu utviklingen i alle sektorer, sa Guterres. Han understreket at verden nå må triple farten i skiftet fra fossil til fornybar energi, og at det krevde at investeringene ble omdirigert umiddelbart. Selv i en verden som nå sliter med blant annet ettervirkningene av Covid, av økende inflasjon og krigen i Ukraina.

– Men å øke fossil produksjon vil bare gjøre vondt verre. Valgene landene gjør nå, er avgjørende: Det er på tide å slutte å brenne planeten, og heller investere i all den fornybare energien rundt oss, sa Guterres. Han fikk støtte fra Inger Andersen, sjef for FNs utviklingsprogram:

– Det neste tiåret kan ikke fortsette i dagens mønster. Halvgjort klimapolitikk fører ikke til halverte utslipp innen 2030, som er det vi trenger. Og vi har teknologien som kreves, sa hun.

Karbonbudsjettet blir brukt opp av planlagt fossil produksjon alene

I den norske presentasjonen i regi av Miljødirektoratet, gikk forskere gjennom de ulike sektorene som kan bidra til nødvendige kutt. NTNU-professor Anders Hammer Strømman viste blant annet til at rapporten fastslår at CO₂-utslipp fra eksisterende og planlagte fossile energisystemer alene vil gi samlede CO₂-utslipp som overgår karbonbudsjettet til 1,5 grader.

I transportsektoren handler overgangen først og fremst om elektrifisering. Overgangen til elbiler drevet av lavutslippselektrisitet, utgjør i livsløpsperspektiv det største avkarboniseringspotensialet for landbasert transport.

Endring av forbrukeradferd er en nøkkel. 40-70 prosent av utslippene kan kuttes ved endringer i etterspørselen etter tjenester og varer, fortalte Snorre Kverndokk fra Frischsenteret.

Dette har vi råd til

Energiomstillingen vil koste. Men ikke alt vil være like dyrt, og mange tiltak kan til og med være lønnsomme, fortalte Kverndokk. Dette gjelder spesielt tiltak innen energieffektivisering.

Og selv dyre tiltak – som karbonfangst på sementproduksjon – vil isolert sett gi små utslag på prisen til sluttbrukeren. I sementeksempelet fordi utgifter til sement typisk utgjør en liten del av utgiftene til byggeprosjekter, ifølge Kverndokk.

Til sammen kan tiltak til under 100 dollar per tonn CO₂ – altså omtrent på dagens kvotepris i EUs kvotemarked – kan vi halvere utslippene innen 2030. Kostnadene ved å nå togradersmålet vil koste 1,3-2,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Men det er uten klimaeffekter. Regner vi inn klimaeffektene av en mer ambisiøs klimapolitikk, vil gevinsten mer enn kompensere for kostnadene.

En av de største utfordringene foran oss, er imidlertid at utslippene og byrdene er ujevnt fordelt. Vi har nok kapital til å jevne ut disse forskjellene, men finanssektoren kan ikke ordne det alene, forklarer Christa Clapp fra CICERO Senter for klimaforskning. Også der trengs mer kraftfull og effektiv klimapolitikk.

– Det er veldig krevende, men blir lettere

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide tok imot rapporten på Miljødirektoratets tilstelning, og sa Norge må gjøre tre ting:

1. Oppfylle klimaløftene vi har gitt, ta kuttene vi har lovet verden hjemme hos oss, og helst mer,
2. bidra til å utvikle de løsningene vi og andre kan bruke når vi skal gå fra fossil til fornybart, eller lineær til sirkulær økonomi, og få et mer bærekraftig forhold til naturen og
3. bidra til at lavinntektsland kan «hoppe over» fossilalderen.

– Det er billigere å investere i eller bruke solkraft enn kullkraftverk som allerede er nedbetalt. Fornybar energi vil i mange segmenter konkurrere ut fossilt allerede, sa statsråden. Han la vekt på at omstillingen i stort likevel ikke er enkel:

– Det er veldig krevende, men det blir lettere av to grunner: Det ene er at tiltakskosten per tonn utslipp har gått kraftig ned, solkraft, vindkraft, batterier, men også mange andre felt. Nå begynner den fornybare, bærekraftige sirkulære økonomien å konkurrere i pris. Det er viktig å vite at det går an. Og det andre, er at det skjer innmari mye i næringslivet. Investorer, innovatører, de hungrer etter mer tydelig klimapolitikk. Ikke forstått som masse penger fra staten, men tydelige, regulatoriske grep som gir forutsigbarhet, sa Barth Eide blant annet.