Equinor reiser i disse dager landet rundt med det de kaller dialogmøter om klima og energi. Jeg var til stede da turneen kom til Bergen. Møtet forsterket inntrykket av et selskap som ikke er på bølgelengde med klimaengasjert ungdom.

Møtet på Litteraturhuset i Bergen den 19. november skulle være «for deg som er interessert i klima og energi, og mellom 18 og 35 år», og temaet var intet mindre enn: Hva må til for å løse klimautfordringene? Salen var nesten fullsatt av unge mennesker – og et par andre som hadde trosset «aldersgrensen». Første post på programmet var en reklamefilm fra Equinor der en engelsk stemme fortalte hvorfor vi ikke kan fortsette som i dag på grunn av klimaendringene, men at vi samtidig trenger mer energi, både fornybar og mindre karbonintensive fossile brensler.

Kveldens moderator, Siri Kristiansen, startet med å spørre om noen ble provosert av filmen. Flere i salen nikket og mumlet «ja». Kristiansen sa deretter at alle skulle få ordet, og påpekte hvor bra det er at Equinor gjør dette: Fremfor å si til ungdommen at «dere skjønner ikke», tar Equinor seg tid til å svare på spørsmål. Kristiansen forklarte at bakgrunnen for møtet var dystre tall som viser at under halvparten av unge har godt inntrykk av olje- og gassektoren, som Equinor er en del av. Enda færre har tillit til at Equinor tar klima på alvor. Samtidig er nesten tre fjerdedeler av unge bekymret for miljøet – mens Equinor er bekymret for de unge. Dette er nemlig alvorlig for et selskap som har som ambisjon å produsere olje og gass i mange tiår til. Hvem skal jobbe der om ikke de unge er interesserte?

Og det virker som om uenigheten gjelder et helt grunnleggende spørsmål: Hvilken fremtid ser vi for oss? Skal vi tro Equinor, er det en fremtid der vi fortsatt har olje- og gassutvinning – forbi 2050. Men både ungdommene i salen og de to andre i panelet, klimaforsker og direktør for Bjerknessenteret, Tore Furevik og leder for klimastiftelsen Om i morgen, Silje Skjelsvik, var tydelig uenige.

Behov for en klimaplan

Skjelsvik etterlyste en konkret klimaplan: «Hvor er klimaplanen med handling, handling, handling? Næringen er ikke – kan ikke – være en del av morgendagens samfunn.» Hun påpekte også senere at fornybar energi er mye mer effektivt enn fossil energi, noe som gjør at vi trenger mindre fornybar energi for å erstatte dagens fossile energi. Eline Aresdatter Haakestad, ungdomsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Bergen bystyre, spurte om når Equinor skal slutte å lete etter olje og gass og når de skal bli helt fornybare, til applaus fra salen. Leder for anskaffelser i Equinor, Torbjørn Wentzel svarte: «Vi har ikke noe gitt årstall for når vi skal slutte. Vi ser at det er etterspørsel, og at det er et stort marked. Vi har en enorm befolkning, de trenger energi.»

Og det vil alltid være behov for olje og gass, fortsatte Christina Schieldrop, produksjonsdirektør for Gullfaks i Equinor. «Også innenfor en optimal reise fremover, ja, i alle scenarioer har olje og gass en plass. For olje og gass brukes ikke bare for å lage strøm: det brukes til råstoff, det brukes til veldig mye annet som ikke kan erstattes av vindmøller og sol. Det vil være behov for olje og gass uansett hvor grønne vi blir. Det vil alltid ha en plass i energimiksen.»

På et nytt spørsmål om fossil-stopp spurte Schieldrop Tore Furevik om hans mening. Han var tydelig på at vi i 2050 ikke bør ha noen utslipp, dersom vi skal legge FNs klimapanel til grunn. Schieldrop svarte: «Nullutslippssamfunn i 2050 er et veldig godt utgangspunkt. Da må vi forfølge alle muligheter – ikke bare fornybar – men også energieffektivisering og karbonfangst- og lagring (CCS). Vi må forfølge alt, fordi det er summen av disse som kan ta oss der». I den summen er tydeligvis også olje og gass inkludert.

Fornybarsatsningen går ikke fort nok

Et annet tema var Equinors fornybarsatsning. Skjelsvik pekte på at fornybar energi fremdeles utgjør en liten andel av selskapets aktiviteter: «De prosjektene blir så små i forhold til Equinors totale satsning.» Schieldrop svarte at det kanskje oppfattes som veldig lite, men egentlig er veldig mye, og sa at det skal investeres hele 100 milliarder i vindmølleparken i Storbritannia (Doggerbank). «Så selv om det kan føles lite, så snakker vi om veldig mye penger».

Furevik påpekte at det likevel er en veldig liten andel av investeringene som går til fornybart i forhold til fossilt – og at planene til Equinor ikke er av det ambisiøse slaget: 20 prosent av investeringer skal være i fornybart i 2030 (eller «nye energiløsninger», som de kaller det, hvilket også inkluderer CCS), noe som gir 80 prosent til fossilt.

Equinors forklaring på hvorfor de ikke investerer mer i fornybar energi var mangel på prosjekter, og at de har et behov for støtteordninger. Kanskje det her ligger noen gode muligheter til å bruke sitt store apparat på å påvirke til økt fornybarsatsning fremfor økt petroleumsaktivitet?

Et stort skille mellom unge og Equinor

Før møtet lurte jeg på om dette var en reell mulighet Equinor ville bruke for å få innspill fra unge. Noe de etterpå ville bruke og implementere. Det ville nemlig være en gyllen sjanse for selskapet å tiltrekke seg unge i tiden fremover. Men det er ikke inntrykket jeg sitter igjen med. Inntrykket er heller at de ikke har noen planer om å gjøre endringer. Det er synd, for et selskap som Equinor har nemlig muligheten en stund fremover til å ta klima på alvor og omstille seg – og dermed også sikre en fremtid for selskapet. Til tross for at dette var et dialogmøte, og ungdom og Equinor riktignok snakket sammen, virket det ikke som om Equinor hadde noen planer om å gjøre endringer basert på det tilskuerne sa.

Josefine Gjerde, fylkesleder i Grønn Ungdom Vestland kom med følgende oppfordring: «Jeg er redd, for klimaendringene finnes ikke lenger i en abstrakt fremtid. Selv om all forskning, all fornuft og en hel generasjon ber dere la være, så fortsetter dere. Vi ber dere ta denne sjansen: Snu. Snu mens dere enda har tid.»

Dessverre var det ingenting av det som ble sagt fra Equinors side som tilsier at de vil lytte til denne appellen.