Hurtigbåter er en viktig del av kollektivtrafikken langs kysten, men klimavennlige er de ikke. Hurtigbåtene slipper ut 900 gram CO₂ per passasjerkilometer – 700 gram mer enn innenriksfly og 890 gram mer enn tog.

Nå skal dieselmotorene byttes ut med utslippsfrie fremdriftssystemer.

3. desember vedtok samarbeidspartiene i Vestland fylke (Senterpartiet, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne og SV), med støtte fra Høyre, følgende forslag:  

« Fylkesutvalet ber om snarast mogleg innfasing av nullutsleppsløysingar frå 2022 og seinast 2024 (…)

Rutepakke 2 og 3 vert gjennomført med utlysning så raskt som mulig slik dei var planlagt av administrasjonen i Sogn- og Fjordane, men med moglegheit for justeringar i tråd med innspel som kom i høyringsprosessen (t.d. hybridifiseringgrad etc.)

 For rutepakke 1 ønskjer ein å gjennomføre ein alternativ anskaffingsprosess, til dømes ein utviklingskontrakt, der målet er muligheit til nullutslippsløysingar frå oppstart av ny kontrakt frå mai 2022, og krav til det seinast innan 2 år inn i ny kontraktsperiode frå 1.mai 2024.»

Etter at vedtaket var fattet, bekreftet Natalia Golis (MDG), Marthe Hammer (SV), Alfred Bjørlo (V), Aleksander Øren Heen (Sp) og Silja Ekeland Bjørkly (H) overfor Energi og Klima at vedtaket om at rutepakke 1 skal driftes med nullutslippsløsninger senest fra mai 2024, gjelder samtlige båter i rutepakken. 

Rutepakke 1 består av fire båter som kjører mellom Bergen og Sogn/Nordfjord. Disse båtene bruker alene 6,5 millioner liter diesel i året.

I dag finnes det ikke utslippsfrie båter som kan kjøre så lange distanser i 30 knop. Det betyr at Norges maritime næring har en jobb å gjøre med å bevise at de kan levere i tråd med vestlandspolitikernes ambisjoner.

Rutepakke 2 og 3 består av båter som kjører kortere og saktere enn båtene i rutepakke 1. Vedtaket fra Vestland fylkeskommune innebærer at fire av båtene i rutepakke 2 skal bli nullutslippsbåter (eventuelt hybrid om det gir bedre kost/nytte). Øvrige båter i rutepakke 2, og alle båter i rutepakke 3, skal derimot kjøres med konvensjonelt drivstoff. Lav frekvens, og dermed lav klimagevinst i forhold til investeringskostnaden, er grunnen til at man ikke går for nullutslipp på disse strekningene.

Med vedtaket om at hurtigbåtene mellom Bergen og Sogn/Nordfjord skal betjenes med utslippsfrie båter så raskt som mulig etter mai 2022, sender politikerne en tydelig bestilling til den maritime næringen om å holde full fart på teknologiutviklingen. Samtidig sender de også fylkesadministrasjonen en beskjed om at den har mye jobb å gjøre før jula ringes inn.  

Administrasjonen ønsket å bruke mer tid

Fylkesdministrasjonens opprinnelige forslag til politikerne var å gjennomføre en to-stegs-prosess der båtene i en overgangsperiode kunne driftes med konvensjonelt fossilt drivstoff, og at de ble erstattet med lav- eller nullutslippsdrift i løpet av perioden 2024–2026. Administrasjonen mente at Vestland fylke dessuten burde gå sammen med andre fylker for å sikre støtte fra staten til å gjennomføre en pilot for hurtigbåter uten utslipp. Tanken var at fylket skulle kunngjøre kontrakter med krav om nullutslipp for øvrige samband basert på resultatene fra piloten.

Denne anbefalingen ble altså kontret av et mer ambisiøst forslag fra samarbeidspartiene – med støtte fra Høyre.

– Vi har ikke all verdens tid til utredninger. Vi har kort tid på oss til å få ned CO₂-utslippene og dette er en mulighet til å kutte utslipp som vi bør benytte oss av, sa Svein Halleraker (H).

Skal markedet være i stand til å levere innen mai 2022, må konkurransen lyses ut så raskt som mulig og kontrakttildeling bør trolig finne sted innen utgangen av 2020.

Bekymret for teknologien og økonomien

To partier i fylkesutvalget, Frp og FNB, stemte mot forslaget fra samarbeidspartiene, og argumenterte med at teknologien er umoden og at fylkeskommunens driftskostnader potensielt kan bli høye.

I flertallets vedtak er det imidlertid en liten reservasjon hva gjelder finansiering:

«Fylkesutvalget legg til grunn at meirkostnadar som Vestland fylke vil få for å gå foran med gjennomføring av Stortingsvedtaka vil bli kompensert med auka midlar i inntektsramma til fylka.»

Frp og FNB mener imidlertid at den statlige støtten burde vært på plass først.

– Jeg er bekymret for at vi ikke har lært av fergesaken. Også den gang var vedtaket betinget at det skulle komme statlige midler, sa Sigbjørn Framnes (Frp). Han fikk støtte fra Morten Klementsen (FNB) som mente det var gambling å gjøre dette vedtaket uten å ha sikret statlig støtte i forkant.

Samarbeidspartiene med Høyre tror imidlertid at regjeringen vil levere på løftet om at «kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene skal ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i ferge- og hurtigbåtsamband.»

Det eneste som potensielt kan ødelegge den varslede hurtigbåtrevolusjonen, er at regjeringen ikke holder dette løftet.