Takk til Jan Bråten som har en fyldig og helhetlig gjennomgang av naturgassens framtid i EU i Energi og Klima 10. oktober. Han tar opp mange separate tema i rask endring som bør følges og diskuteres framover. Det som ødelegger noe for innlegget, er henvisningene (dog med noen forbehold) til notatet fra den tyske tenketanken Energy Watch Group: EWG Natural Gas Study 2019.

EWGs overskrift «Naturgass gir intet bidrag til å beskytte klimaet» med underteksten «Dersom vi bytter fra kull og olje til gass så akselererer klimaendringene gjennom alarmerende metanutslipp», er heldigvis veldig feil. EWG hevder at det er skifergassen som vil erstatte kullet også i EU og som er den minst rene i forhold til metanlekkasjer. Allerede her bommer EWG på tallene: «USA eksporterer flytende gass (LNG) særlig til Europa». Det aller meste av dette gikk i 2018 til Asia, dernest Latin-/Sør-Amerika. Bare 12 prosent gikk til EU, noe som tilsvarer 3 prosent av EUs LNG-import. 33 prosent kom fra Qatar. Der prosjekterer de nå et anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS) på sin største LNG-fabrikk som skal ta ut 2 millioner tonn CO₂/år, og Qatars LNG-anlegg vil etter planene totalt lagre 5 millioner tonn CO2 i 2025.

EWG-rapportens påstand om at gass er 40 prosent verre enn kull er basert på en USA-rapport fra 2011. Der forutsettes det en metanlekkasje på 10,1 prosent. Fakta i materialet er altså hentet fra en av de første rapportene som kom i skifergassens spede begynnelse, med resultater som i dag står alene i ytterkanten av det målinger og annen forskning i USA viser.

EWG har i sin sammenligning med CO₂-utslippene fra kull, men ikke metanutslippene. Det siste er mildt sagt svakt når hele poenget her er å sammenligne gass og kull. (Som de fleste leserne her er kjent med så har metan langt, langt sterkere klimaeffekt enn CO₂. Se Bråten).

EWG har vist til nyere rapporter om metanutslipp i sin diskusjon. Der tar de også med forhold som ikke har med sammenligningen mellom kull og gass å gjøre. Verbale omtaler av «ferske rapporter» holder ikke når de likevel legger til grunn for sine beregninger denne helt spesielle rapporten fra 2011. Det er i dag et utall rapporter/papers i USA om landets metanutslipp fra olje- og gassindustrien. Et snitt av de siste åtte mest helhetlige analysene om naturgass gir en total lekkasje på 1,4 prosent. Norsk gass kommer fram til forbruker i Tyskland med et totalt utslipp på 0,2–0,3 prosent av produksjonen (Equinor), eller 0,6 prosent i snitt for hele EU (NGVA, se Equinor).

Som Jan Bråten bra påpeker så velger EWG å bruke gasskraftverk uten varmegjenvinning (OCGT) i motsetning til det alt overveiende foretrukne alternativet med dette (CCGT) både i USA og EU. OCGT har en virkningsgrad på 38 prosent i motsetning til CCGT på 58 prosent. Dermed øker CO₂-utslippene fra forbrenningen i gasskraftverkene fra 0,34 til 0,53 tonn CO₂/MWh.

EWG har rett i at OCGT raskere kan justere seg i et dagsvariabelt energimarked og at en enklere design naturlig nok er noe billigere å bygge. Problemet deres er at deres egen begrunnelse er at gassen skal erstatte kull og kullets primære funksjon i energimarkedet er grunnlast. Da er CCGT best. Dessuten bruker de tall fra USA om utslippene, så da burde de vel være konsekvente med bruk av USA-tall også i forhold til valg av type kraftverk? Skifergassen der kaprer store andeler fra kullkraften, – med nye CCGT-anlegg. Myndighetene følger utviklingen nøye og har ikke sett nye OCGT-anlegg som skulle berettige en spesifisering av disse i sine framskrivninger.

Situasjonen i EU er forøvrig at gasskraftverkene har drevet på lav kapasitet lenge slik at ny gasskraft som erstatning for kull vil kunne skje ved bedre utnyttelse av eksisterende flåte. For noen år siden kunne gasskraftverkene i Tyskland på dagen erstatte all kullkraft der.

EWG-rapporten er en historieløs sjonglering med tall og utenfor markedsmessige realiteter. Nå forstår jeg mer av hvorfor EWG også bommet så kraftig i sin rapport om hvordan verden kan nå 1,5-gradersmålet.