I fire år har jeg turnert skole-Norge sammen med forfatter Sigbjørn Mostue og snakket om hva som skjer med klima og natur. Så langt har vi møtt over 20 000 elever med foredraget «Håp eller katastrofe».

Vi snakker om framtida til de unge og hva de etter all sannsynlighet kan vente seg om vi ikke raskt stanser oppvarmingen av kloden og tapet av naturen som er i ferd med å forsvinne. Vi snakker om truslene de nå møter, og hva som er mulig å gjøre for at de skal gå en trygg og god framtid i møte. Det er ennå håp, det er nødvendig å si og understreke.

Det jeg liker aller best å fortelle om, er hvor viktig bidraget fra de unge selv har vært. At de som unge mennesker kan gjøre noe for å sikre framtida, og faktisk har mye større innflytelse enn de fleste er klar over.

Jeg forteller om Greta Thunberg, hvordan hun satte seg ned alene utenfor Riksdagen med en klimaplakat da hun var 15, og sa hun skulle sitte der hver fredag til politikerne hadde gjort tiltak som sikret framtida hennes. Om hvordan hun nå som 18-åring er blitt symbolet for millioner av unge over hele verden som hver fredag streiker for klima og miljø. Jeg forklarer hvorfor dette har vært så viktig for å snu utviklingen.

For når vi nå ser flere og flere statsledere, ikke minst her i Glasgow, snakke om klimakatastrofe og behovet for handling, er det de unges engasjement som er en av de største pådriverne.

De unge inntar Glasgow

Fredag inntok 25 000 unge gatene i Glasgow med Greta i spissen. Hun kalte konferansen mislykket og krevde «umiddelbare og drastiske årlige utslippskutt i tråd med forskernes anbefalinger – ulikt noe verden noen gang har sett – ikke meningsløse mål for 2050 eller «net-zero» mål full av smutthull».

Kanskje på sin plass når meldingen denne uka var at utslippene er tilbake på rekordnivå etter pandemien, og at de vil fortsette å øke frem mot 2030, mens de da ifølge forskerne må halveres for å stanse oppvarmingen på 1,5 grader. Til dem som ikke følger ord med handling, sa hun at «vi vet våre keisere er nakne».