Det er snart to år siden verden ble enig om en historisk klimaavtale i Paris. Nylig møttes de landene som har signert Paris-avtalen i Bonn for å komme frem til et konkret regelverk. Paris-avtalen betyr at Norge skal nå ambisiøse klimamål innen 2030 og 2050, og arbeidet med å komme dit er alt i gang i arbeidslivet.

Vi vet at norske virksomheter i privat og offentlig sektor har et sterkt engasjement for klima og miljø. Nå må det omsettes til tiltak, og det vil vi hjelpe til med.

I januar gjennomfører arbeidslivets parter – LO, Unio, Akademikerne, YS, NHO, Virke og KS – en ukeslang kampanje – Arbeidslivets klimauke – for å stimulere til økt oppmerksomhet, engasjement og godt samarbeid om verdien av grønne arbeidsplasser.

En undersøkelse gjennomført i forbindelse med kampanjen viser at mens 8 av 10 små og mellomstore virksomheter er opptatt av miljø i stor eller veldig stor grad, er det bare 4 av 10 små og mellomstore virksomheter som tror det lønner seg for virksomheten å gjennomføre miljøtiltak. Kun en av ti små og mellomstore virksomheter har et klimaregnskap.

Vi vet at små og mellomstore virksomheter har en enorm påvirkning på Norges klimagassutslipp, og potensialet for klima- og miljøtiltak er stort. Ved å gjennomføre en «klimauke» ute på arbeidsplassene ønsker vi å gjøre det lettere for virksomheter å gjøre klimaengasjement om til konkrete tiltak.

Vi – arbeidslivets parter – vet at for å nå målene i Paris-avtalen må også vi bidra. Det er ikke bare opp til myndighetene. Veien frem til lavutslippssamfunnet starter med samarbeid i arbeidslivet.

Vi er trygge på at vi finner de gode løsningene sammen, for historien om norsk arbeidsliv er historien om samarbeid og omstilling, om kontinuerlig tilpasning til en ny hverdag. Det er hverdagen for norske arbeidstakere, de kjenner omstilling på kroppen hver eneste dag, fordi norske arbeidsplasser endrer seg hele tiden.

Derfor vet vi at om Norge skal nå sine klimamål, er jobben ute på arbeidsplassene viktig, og forutsetningene for å klare denne omstillingen er de aller beste. Helt siden den første hovedavtalen mellom LO og NHO ble signert i 1935, har samarbeid stått i sentrum for omstillinger i norske bedrifter.

Norsk arbeidsliv i dag ser ikke ut som det gjorde for 40 år siden, da oljealderen var i sin spede begynnelse. Arbeidsplassene – i offentlig og privat sektor – har omstilt seg til en ny virkelighet, og vi er sikre på at fremtiden i arbeidslivet ikke kommer til å se ut som det gjør i dag.

Denne kontinuerlige omstillingen er mulig fordi vi har kompetente og omstillingsdyktige arbeidstakere, bedrifter som våger å prøve ut nye markeder og institusjonelle mekanismer som støtter opp under dette. For å lykkes må vi satse videre på forskning, kompetanse og teknologisk utvikling.

Vi har flere gode eksempler på at arbeidslivet går foran i arbeidet for et bedre klima. I Sarpsborg kommune har kommunen blant annet satset på elektrifisering av tyngre lastekjøretøy, mens Europris sine 240 butikker sparer både energi og kildesorterer.

Det trengs en aktiv politikk for å gjøre norske virksomheter enda mer klimavennlige, og med et aktivt engasjement ute på arbeidsplassene er det mulig å få til mye. Med arbeidslivets klimakampanje ønsker vi å sette klima og miljø på dagsordenen, både internt på arbeidsplassen og i dialogen mellom virksomheter.

Ønsker vi grønn omstilling, må den forankres på arbeidsplassen.