Solenergi bygges ut med enorm hastighet. Om åtte år kan vi ha like mye solkraft i verden som atomkraft.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Solenergien opplever en eksplosiv vekst. 45 prosent vokste markedet med i 2011, og om veksten fortsetter kan kraften fra sola være på nivå med atomkraften i verden innen 2020. Det viser nye tall fra rådgivningsselskapet McKinsey & Co.
400 til 550 gigawatt (GW) ny solenergi mener McKinsey det er sannsynlig å bygge ut i verden fram mot 2020. Til sammenlikning er effekten fra verdens 435 atomkraftverk litt over 368 GW, ifølge den europeiske atomenergiforeningen ENS.
Opp 800 prosent
De nye tallene ble lagt fram på et seminar i regi av Det norske fornybare energipartnerskapet (Intpow) nå i februar. Selv om effekttallene ikke sier noe om hvor mye kraft de nye kraftverkene faktisk vil produsere (det avhenger blant annet av solinnstråling), sier de mye om hvor raskt solkraften nå vokser.
Dersom McKinsey treffer blink vil markedet for solkraft øke med 800 prosent fram mot 2020, opp fra 67 GW solkraft som er installert på verdensbasis i dag.
Muligheten for videre eksplosiv vekst skyldes at prisen på produksjon og salg av solkraft har falt som en stein. Mer enn 70 prosent har prisen på solpanel falt de siste tre år.
Prisen på elektrisk kraft fra sola ligger nå på rundt 1 krone per kilowattime som produseres, inklusive nettkostnader. Det betyr at solkraften nå er konkurransedyktig med kull, olje og gass i mange deler av verden.
-- Vi hadde forventet prisreduksjoner på solenergi, men ikke så raskt som vi har sett nå, fortalte rådgiver og partner i McKinsey, Krister Aanesen, da han snakket på Intpows soldag. Intpow er en organisasjon som jobber for å øke samarbeidet mellom norske og utenlandske partnere innen fornybar kraft. Nesten 100 representanter fra bransje og myndigheter var til stede på solseminaret.
-- Det er ingen grunn til at sol ikke skal være en viktig del av framtidens energimiks, konkluderte Aanesen, som har jobbet med solenergi i en årrekke.
28000 megawatt (MW) -- eller 28 GW -- ny solkraft ble installert i 2011. Likevel har bransjen fått mye negativ oppmerksomhet i norsk presse det siste året. En av årsakene er at solenergiselskapet REC har stengt flere produksjonslinjer her til lands. Likevel er det mange som mener at nedstengningene vi nå ser er et tegn på at bransjen er i ferd med å bli voksen.
For det er knallhard konkurranse som nå fører til nedleggelser i Norge, ikke markedssvikt. Samtidig som REC har lagt ned produksjon her hjemme, produserer REC i Singapore som aldri før.
Markedene vokser
Og det finnes også gode nyheter for den norske solbransjen:
Før jul fikk Scatec Solar tilslag på å bygge et solkraftverk i Sør-Afrika med en kapasitet på 75 MW energi. Det tilsvarer kraftpotensialet til et middels stort vannkraftverk har her til lands. Kraftverket skal stå klart i 2013, og vil gi lys til 35.000 husholdninger i Sør-Afrika. Terje Osmundsen i Scatec Solar mener markedsmulighetene i Afrika er store.
-- I sentrale deler av Afrika finnes byer på 50.000 til 100.000 mennesker som utelukkende har dieselaggregater til produksjon av elektrisitet, sa Osmundsen. Han mente solenergien har store muligheter til å erobre dette markedet i årene som kommer, og fikk støtte av Aanesen i McKinsey. Han pekte på at strøm fra dieselaggregater i Afrika ofte er dyrere enn strøm fra solpanel.
I Sør-Afrika satses det nå offensivt på utbygging av mer solenergi. Nesten 4000 MW fornybar energi ønsker landet å bygge ut de neste ti årene. Det bestemte ANC-regjeringen etter FNs klimatoppmøte som ble arrangert i Sør-Afrika i desember. Mye av det vil garantert bli solenergi. For mengden solenergi som treffer jorden i Sør-Afrika, er langt høyere per kvadratmeter enn hva som er tilfellet i Europa. Det skaper muligheter.
Veksten fortsetter i Tyskland
Fortsatt er det likevel Tyskland som er det største markedet for solenergi i verden. I 2011 ble det produsert 18 terawattimer (TWh) elektrisk solkraft i Tyskland. Det er mer elektrisk kraft enn hva Alta-kraftverket har klart å produsere gjennom sine 25 år i drift.
Og solkraften fortsetter å øke i Tyskland. I 2011 ble det installert så mye som 7,6 GW ny solkraft i Tyskland, noe som tilsvarer effekten til seks tyske atomkraftverk.
At enkelte likevel mener det ser mørkere ut for tysk solkraft nå enn før, handler derfor mer om hvor ekstremt rask utbyggingen har vært de siste tre årene, enn hvor stort fall det nå blir i utbygging.
-- Utbyggingen av solkraft i Tyskland vil fortsette, lovet Susanne von Aichberger fra analyseselskapet Solarbuzz under Intpow-konferansen. Regjeringen i Tyskland sikter mot å nidoble el-produksjonen fra sola, til 66 Twh (!). Om tyskerne når målet vil sol kunne representere en fjerdedel av all energiproduksjon i landet innen 2030.
-- Vi har allerede nå så stor kapasitet på solenergi i Tyskland at 6 prosent av energien til vanlig kommer fra sol. På soldager kommer så mye som 40 prosent av energien fra sola. Utfordringen for Tyskland framover er å få bygd tilstrekkelig lagringskapasitet for denne energien, sa von Aichberger.
Solarbuzz anslår at det vil bli bygd ut 4 GW ny solkraft i Tyskland i året som kommer (2012).
Erik Solheim vil støtte sol
Von Aichberger la likevel vekt på at framtidens marked ligger utenfor Europa. Det var Krister Aanesen i McKinsey enig i.
-- Etter hvert som prisene synker, vil stadig nye markeder komme inn, sa Aanesen. Han mente utsiktene for solenergi var spesielt gode i markeder der energiforbruket vokser, og det er behov for ny kapasitet.
India er et slikt marked. Landet opplever et eksplosiv energietterspørsel som har ført til et økende underskudd på elektrisk kraft. Dette driver opp prisene på elektrisitet, slik at de snart er på nivå med solkraftens konkurranseevne.
Og i likhet med Sør-Afrika er India spesielt godt egnet for solkraft. Solintensiteten er i perioder betydelig. Det betyr at man trenger mindre areal og færre moduler, for å produsere den samme energien et solkraftverk i Europa produserer.
Oliver Herzog i rådgivningsselskapet Bridge to India kunne fortelle at mulighetene for å erstatte diesel med solkraft i India er enormt.
-- Alle mobiltelefoner i India går i praksis på diesel. Samlet finnes det et marked på 15 GW diesel i India, som er mulig for solkraft å erobre. Men det er et vanskelig marked, og det er ofte fattige områder, sa Herzog.
Også miljøvernminister Erik Solheim snakket på Intpows soldag. Han mente både FN og Verdensbanken vil legge mer til rette for grønne investeringer i framtiden.
-- Energitilførsel for alle, er et av vår tids viktigste spørsmål. Men om vi ikke retter denne utviklingen inn mot ren, miljøvennlig energi, vil energietterspørselen ødelegge klimaet vårt, sa Solheim. Han kunne fortelle at India, Norge og Storbritannia nå har gått sammen om et initiativ for å fremme solkraft i India.
-- Vi snakker om å hjelpe til med utbygging av solenergi i landsbyer som ikke er knyttet til kraftnettet i India, og vi har tilsvarende program også i Nepal, sa Solheim. Han mente framtiden for solenergien lå i et samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Konkurranse fra Kina
-- Det er et behov for å finne en balanse mellom privat og offentlig sektor, på bakgrunn av pragmatisme, sa Solheim til forsamlingen.
-- Det er derfor vi har satt i verk et globalt initiativ, kalt Energy+, som mange organisasjoner nå har blitt med på. Det avgjørende spørsmålet her er hvordan offentlige investeringer på best mulig måte kan framskaffe fornybar energi, sa han.
-- Investeringene må gjøres av energiselskapene selv, men vi må bruke utviklingshjelp, Verdensbanken og den grønne utviklingsmekanismen for å legge til rette for private investeringer. Offentlige penger bør legge til rette for private investeringer, sa Solheim.
Et av de landene i verden der investeringene virkelig har skutt fart, er Kina. I 2011 ble det installert 2900 MW ny solenergi i Kina alene. Det er ny rekord.
Mer enn 40 prosent av alle solpanel som produseres i verden, produseres nå i Kina. Til sammenlikning hadde kineserne knapt en eneste solfabrikk for fem år siden, noe som viser hvor offensivt myndighetene satser.
Men Kina er ikke alene om å satse i sektoren. Også Taiwan og Sør-Korea har stor produksjon av solpanel. Dette skaper selvfølgelig utfordring for de som vil produsere i Norge.
Norge har lenge ligget langt framme innenfor solenergi, med teknologisk kompetanse fra metall og silisium. Utfordringen er å videreutvikle denne kompetansen i møte med konkurransen fra utlandet. Mye spennende forskning foregår på IFE, NTNU og Sintef. Men dersom Norge ikke klarer å kommersialisere den nye teknologien er faren stor for at andre overtar det vekstmarkedet som nå er i emning.
Det kraftige prisfallet på solpanel har gitt bransjen en støkk. Noen selskaper vil antakelig miste balansen og gå over ende. Men for de som overlever, vil framtiden antakelig se lysere ut enn noen gang.
Det er å håpe at norsk solenergi er en del av den framtiden.
Ap og Høyre framstiller norsk olje og gass som innenfor Parisavtalen. Det bør de slutte med.
