Senest i sommer skjedde det igjen. Et nytt urenset gasskraftverk åpnet i Norge. Men det skjedde uten aksjonister som prøvde å stoppe det. Uten media til stede. Hvorfor? Jo, fordi det skjedde til havs, på norsk kontinentalsokkel. Det er litt mer komplisert å komme seg til Skarv-feltet utenfor Nordlandskysten enn til Mongstad og Kårstø. Men dette kan likevel ikke være hele forklaringen på hvorfor et urenset gasskraftverk kan starte opp uten aksjonister til stede.

Forurensende gasskraftverk kalte vi i miljøbevegelsen dem i mange år. Da Kjell Magne Bondevik ble statsminister i sentrumsregjeringen, dro han på ytterligere og kalte dem konsekvent for sterkt forurensende. Bondevik ble en helt for meg og mange andre miljøvernere da han 9. mars 2000 på vegne av regjeringen søkte avskjed for å hindre bygging av disse sterkt forurensende gasskraftverkene.

Ingen sterkt forurensende gasskraftverk ble bygget i Kjell Magne Bondeviks tid som statsminister. Til lands, vel å merke. For til havs ble det i samme periode gitt tillatelse til flere nye gasskraftverk på oljeinstallasjonene. Bondevik I-regjeringen ga tillatelse til gassturbiner på Huldra-feltet. Og Bondevik II ga feltene Kristin, Alvheim og Volve tillatelse til å produsere sterkt forurensende gasskraft. Selv om disse er noe mindre enn gasskraftverkene på land, utgjør utslippene fra de Bondevik-godkjente gasskraftverkene nesten 500000 tonn årlig, ganske nøyaktig like mye som alle utslippene innenfor kommunegrensene i Drammen og Stavanger til sammen.

Et urenset gasskraftverk blir ikke mer miljøvennlig av at det står langt til havs

Et urenset gasskraftverk blir ikke mer miljøvennlig av at det står langt til havs

Vi har sett det samme under den rødgrønne regjeringen. I 2007 vedtok Stortinget å tillate gasskraftverk på Skarv-feltet. Også her et utslipp på om lag 500000 tonn årlig. Og ikke er det tilbakelagte synder, heller. I sommer stilte regjeringen slett ikke krav om elektrifisering da man behandlet nye store investeringer på Ekofisk-feltet. Saken skal opp på ny i 2012, og dersom regjeringen fortsetter å se på klimagassutslipp fra gasskraftverk til havs med andre øyne enn fra gasskraftverk til lands, vil Norges aller eldste oljefelt produsere og bruke sterkt forurensende gasskraft i 40 nye år.

I samme periode som disse gasskraftverkene til havs har fått tillatelse, har regjeringen styrt etter regjeringserklæringer som sier at "nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO₂-fjerning" (Soria Moria 1) og at "alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på rensing og deponering av CO₂ ved oppstart" (Soria Moria 2). Riktignok har man gitt tillatelse til gasskraftverket på Mongstad, men dette har man lovet å rense.