Cecilie Myrseth ikke bekymret for Kina-sjokket – satser på brunost-eksport
Saken oppsummert
- Næringsminister Cecilie Myrseth vil øke eksporten til Kina. Brunost og sjømat var blant produktene hun promoterte under besøket forrige uke.
- Samtidig vokser Norges import av kinesiske industrivarer. Handelsunderskuddet ligger an til å nå 100 milliarder kroner i år.
- Myrseth tok ikke opp den økende avhengigheten av kinesiske varer til grønn omstilling. Samtalene dreide seg primært om bedre markedsadgang for norske bedrifter.
- Arbeidet med en frihandelsavtale med Kina står fortsatt på vent av geopolitiske hensyn.
- Norge ønsker tettere industrisamarbeid med EU. Myrseth vil ikke spekulere i fransk-tyske krav om toll på kinesiske elbiler.
Norges nærmeste partner i handelspolitikken er EU, og står midt i det som kalles for «Kina-sjokket 2.0».
Europeisk bilindustri sliter. Kjemikalieindustrien sliter. Kina er verdensledende innen produksjonen av grønne industrivarer, men produserer også varer med langt høyere utslipp enn Norge og EU.
Det er en del av bakteppet for næringsminister Cecilie Myrseths (Ap) besøk til Kina forrige uke.
– Det er nyttig å være til stede og lære av den utviklingen som skjer. Det er helt åpenbart at teknologiutviklingen i Kina går veldig fort, og det ser man innenfor KI-teknologi og innenfor mange andre bransjer, sier næringsministeren til Energi og Klima.
Formålet med turen var å drive med eksportfremme i et av verdens største markeder. Etter turen ble det sikret avtaler om eksport av norsk brunost og sjømat til Kina. Næringsministeren fikk også besøkt Den forbudte by i Beijing.
Men Myrseth vare ikke bare på sightseeing og delte ut brunost, forsikrer hun.
– Jeg kan garantere deg at det var et ganske mye større fokus enn brunost og kråkeboller, fordi at dette er jo et av de virkelig viktigste markedene våre, når det kommer til sjømat i stort, som er Norges nest største eksportnæring, men også for eksempel maritim sektor. Store bedrifter som Kongsberg Maritime og Yara var til stede.
Størst Kina-avhengighet i Norden
Norge har de siste årene hatt relativt intens diplomatisk kontakt med Kina. Sammenliknet med våre nordiske naboer, har vi hatt flest møter med den kinesiske regjeringen de siste ti årene. Det har i snitt vært to møter i året, hvorav et statsbesøk i 2018 og et offisielt statsministerbesøk i 2024. I 2023 inngikk Norge og Kina en egen dialog om grønn omstilling.
Som Energi og Klima tidligere har skrevet om, vokser Norges avhengighet av Kina raskt.
EU vil bremse Kina, men Norge kjøper stadig mer
I år ligger vi an til å ha et handelsunderskudd på 100 milliarder kroner med Midtens rike. Importen fra Kina vokser seks ganger enn importen fra andre land. Store deler av veksten i import kommer av økt import av varer til den grønne omstillingen.
Relativt til brutto nasjonalprodukt er Norges handelsunderskudd overfor Kina mye større enn Sverige og Danmarks. Også Finlands handelsunderskudd er lavere enn Norges.
Av naturlige grunner, sier Myrseth.
– Den store forskjellen er at vi ikke er med i EU og har vår egen handelspolitikk. EU er opptatt av å ha en god balanse overfor Kina, og det er Norge også. Vi mener at vi har en god balanse, og at det er viktig med dialog med Kina. Mange bedrifter er avhengige av tilgang på et så stort marked som Kina.
Norge har så langt i 2026 importert 55 prosent av solceller, 42 prosent av litiumbatterier og 34 prosent av elbiler fra Kina. Så langt i 2026 har 90 prosent av elbussene importert til Norge kommet fra Kina, og 50 prosent av skipene i norske rederiers ordrebøker bygges i Kina. Samtidig har norske og europeiske bedrifter som produserer de samme produktene måttet legge ned.
Men regjeringen tok ikke opp denne økende avhengigheten av grønne industriprodukter med sine kinesiske motparter. Myrseths samtaler med handelsminister Wang Wentao dreide seg primært om å øke norsk eksport.
– Det viktige for meg var å snakke om de ulike barrierene som oppleves av norsk næringsliv, og måter vi kan løse opp i det på. Jeg opplevde at den kinesiske siden var lydhør for de innspillene, og jeg opplever at vi får til mye gjennom dialogen.
Kina tar et stort steg mot EU – godtar å strupe eksporten av hybridbiler
Vil ikke ha frihandel på grunn av «geopolitikk»
Samtidig som Kina har blitt en økonomisk stormakt, har den også endret adferd internasjonalt. Kina anklages for å støtte Russlands krig i Ukraina, og utelukker ikke bruk av militærmakt overfor den selvstyrte øya Taiwan.
I 2024 besluttet statsminister Jonas Gahr Støre at arbeidet med å få på plass en frihandelsavtale fryses.
– Handelsavtalen med Kina har vi nærmest ferdig forhandlet, men den er ikke helt i boks. Vi har ikke tatt nye initiativer til det. Her er vi opptatt av å stå samordnet med resten av Europa, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Aftenposten i januar.
Ifølge Myrseth har det ikke vært noen endring i den posisjonen.
– I møte med den geopolitiske situasjonen som nå er, så går vi ikke videre med det nå, sier statsråden.
DN og flere medier har avdekket at kinesiske biler, busser og droner som brukes i forbindelse med kritiske samfunnsoppdrag overvåker og sender data tilbake til Kina. Landet har undertrykket ytringsfriheten i regioner som Hongkong, Tibet og Xinjiang.
– Opplever du etter ditt besøk at Norge kan ha tillit til Kina, at vi kan fordype samarbeidet vårt videre?
– Vi har en stabil handelsrelasjon til Kina. Vi skal ha samarbeid og dialog med Kina på mange områder, så skal tilnærmingen være basert på hva som er våre interesser og verdier. Men vi ønsker å fortsette handel og samarbeid på flere områder.
Har ikke kartlagt avhengighet av mineraler
Når det har stormet i relasjonen mellom Kina og USA, har Kina også begrenset eksporten av sjeldne jordarter. Denne dominansen innen kritiske råvarer beskrives av mange eksperter som en stor sårbarhet.
En gjennomgang Energi og Klima har gjort av importtall fra SSB viser at 98 prosent av norsk import av sjeldne jordarter, og 95 prosent av metallet magnesium, kommer fra Kina. Dette jobber regjeringen med EU for å løse gjennom økt produksjon i Norge, ifølge næringsministeren.
– Vi er en del av de sammenhengende verdikjedene for å bygge strategisk autonomi i Europa. Vi har virkelig satt fart på arbeidet med mineraler i Norge. Vi har mange viktige tilganger, ikke minst Fensfeltet. Dette er et større arbeid som pågår på flere områder.
Regjeringen har utarbeidet en rapport om Norges mulige bidrag til våre alliertes verdikjeder. Men det foreligger ingen offentlig tilgjengelig utredning av Norges avhengigheter av import av kritiske råvarer og industrivarer.
Myrseth har tidligere varslet at Norge vil delta i EUs samarbeid om kritiske råvarer, CRMA. Men rettsakten har fremdeles ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen, snart tre år etter at den ble vedtatt i EU.
Kina-importen øker: – En norsk og europeisk kollektiv fallitt
Avviser fransk-tyske tollkrav: – Spekulasjoner
Norge ønsker også å delta i EUs arbeid med å styrke egen industri. EU-kommisjonen presenterte i mars forslag om å sette flere krav om å kjøpe europeisk for å sikre bedriftene et stort nok marked. Forhandlingene om hvem som kan regnes med som europeiske pågår nå for fullt.
I en felles plan for den europeiske bilindustrien setter unionens to største medlemsland krav om at land utenfor EU som skal inkluderes i planene også må speile EUs tolltiltak på biler. Det betyr i praksis at Norge må legge toll på kinesiske elbiler, dersom Tyskland og Frankrike får det som de vil.
Slår alarm om at handelskrig kan ramme Norge: – Nå løper vi fra tiltak til tiltak
– Denne planen tyder på at det kanskje er en form for misnøye med hvordan Norge forholder seg til Kina?
– Det blir jo spekulasjoner. Poenget er at vi er kjempeopptatt av samarbeidet med EU. De er vår aller viktigste handelspartner. Vi har egne industripartnerskap med Tyskland og Frankrike, som vi følger opp jevnlig med en tett dialog, svarer Myrseth.
Hun sier Norge må vente til EU har funnet en enighet.
– Jeg kan ikke spekulere i ulike uttalelser som kommer i det interne arbeidet i EU. Vi må forholde oss til den politikken som til syvende og sist kommer.