I tre dager har klimaminister Espen Barth Eide og statssekretær Amund Vik fra Olje- og energidepartementet deltatt på et uoffisielt fellesmøte mellom EUs klima- og energiministre i Amiens i Frankrike.

Norge er det eneste ikke-medlemsland som deltok på møtet. Her ble det ikke fattet noen vedtak. Det var mer som et seminar om klima- og energipolitikk i EU. Debatten dreide seg ikke minst om den store klimalovpakken, «Fit for 55», som nå behandles i EU-organer. Disse lovene, omkring 15, vil alle være helt eller delvis EØS-relevante, og dermed bli lov i Norge.

Norge må med på satsingene

Norge er gjennom EØS, medlemskap i EUs system for kvotehandel og med klimaavtalen, sterkt knyttet til utviklingen av EUs klima- og energipolitikk. Det betyr at Norge må rette seg etter strengere utslippskrav og utvidelse av kvotehandel til nye områder som kommer i «Fit for 55.». 

Det som bekymrer klimaministeren, er at Norge ikke henger med når EU er opptatt av at klimaomstillingen skal munne ut i satsing på grønne arbeidsplasser. Dette er noe som både preger det franske formannskapets prioriteringer i EU, og den franske presidenten Emmanuel Macrons kampanje for gjenvalg i april.

I fjor sov Norge i timen da EU åpnet for at norske bedrifter kunne fått blitt med i EUs prosjekt for utvikling av batteriindustri. Noe Barth Eide sterkt beklager.

– Vi så at EUs tilnærming med en aktiv næringspolitikk ikke passet inn i den forrige regjeringens ensidige tro på markedet, sier han.

EU med mer aktiv næringspolitikk

Nå mener han det er viktig ikke bare å diskutere grønn næringsutvikling på seminarer, men lover konkrete initiativ. Noe kommer i den bebudede oppfølgingen av Solberg-regjeringens melding om energisektorens langsiktige verdiskaping.

For klimaministeren ser at både når det gjelder havvind og karbonfangst og -lagring satser danskene tungt. Det samme gjør britene. Når EUs innovasjonsfond vendte tommelen ned for støtte til CO₂-håndtering på Klemetsrud, var det et tilbakeslag for den norske CCS-satsningen.

EU blir mer innadvendt

– EU fører nå en mye mer aktiv næringspolitikk. Det offentlige spiller en betydelig rolle, men det betyr også at EU i større grad blir en klubb. I flere år gikk den politiske utviklingen i verden i retning av mer frihandel, og vi så fra 1994 og fremover at det ble mindre forskjell på å være med i EU og ha EØS. Forskjellen på EØS og medlemskap øker nå, fordi disse vindene har snudd. Det krever at vi er mer aktive for å være med i utviklingen av grønn industri som skjer i Europa. Skal vi få det til, må vi ha noe å tilby, slår klimaministeren fast.

Eide ramser opp havvind, karbonfangst og -lagring, utviklingen av blått hydrogen, men også sjeldne metaller som det er behov for i det grønne skiftet. Noe av dette finnes i Norge og i blant annet Kina, men ikke så mye i resten av Europa. Dette er områder der Norge kan fange EUs interesse.

Hvordan klimaministeren ser for seg konkret at Norge skal koble seg på den utviklingen som nå skjer på industrisiden i EU, skal nå hamres ut. I dette ser han for seg tett samarbeid med næringslivet og fagbevegelsen.

Skryter av klimaavtalen

– Modellen vil være den klimaavtalen som Solberg-regjeringen inngikk i sin tid og som er meget bra. Målet nå er å koble oss tettere på EUs vekstplan. Vi må overbevise EU om at det er lurt for dem å ha med Norge, sier han.

– Men hva slags signaler får du fra EU?

– Dette er en sak jeg har tatt opp med flere, blant annet EUs ansvarlig for det grønne skiftet, Frans Timmermans. Holdningen er overordnet positiv, men han er litt spørrende. Men jeg mener det er mulig å utvikle dette herfra, sier Eide etter flere dager i Amiens.