Klima eller miljø var ikke det tema som beveget de franske velgerne og førte til at Nasjonal samling (RN) havnet som nummer tre av de store blokkene. Med friske uttalelser om å reversere klimapolitikken og trekke Frankrike ut av EUs felles energimarked, var RN et tydelig alternativ også i klimapolitikken. Men det var ikke det franske velgere ville ha.

Den nye Folkefronten, som dekker alt fra kommunister, via sosialdemokrater til de grønne, står på EUs klimapolitikk. De er, i likhet med president Macrons parti (Sammen), tydelig for klimamålet om netto null utslipp i 2050.

Sammen understreker også forpliktelsene om å kutte 55 prosent av utslippene i 2030, målt i forhold til 1990 nivå, slik EU har vedtatt.

Det er 577 medlemmer av den franske nasjonalforsamlingen. 289 mandater må til for å få flertall.

Folkefronten endte med 182 mandater, Sammen 163, RN 143 og Republikanerne (konservative) fikk på 68 mandater. Resten (21) fordeler seg på «andre» og småpartier på venstresiden.

Hvem skal regjere med hvem?

Ved dette valget samlet de andre partiene seg imot RN, noe som fikk partiets reelle leder, Marine Le Pen, til å hevde at RNs seier bare er utsatt. Hun har blikket på rettet mot presidentvalget i 2027.

Dermed er det et solid flertall i den franske nasjonalforsamlingen for de store trekkene i den klimapolitikken som er ført frem til nå.  Når nasjonalforsamlingen har konstituert seg, skal president Emmanuel Macron utpeke statsminister, og det skal forhandles om et regjeringsalternativ. Det kan ta tid før Frankrike får en regjering på plass. og det er uvisst hva slags regjering det blir. Men ett er sikkert: Nasjonal samling får ikke en hånd på rattet.

Spørsmåletne blir heller om økt politisk kaos i Frankrike kan forsinke gjennomføringen av klimatiltakene som alt er vedtatt. Vil en svak regjering og en svekket president klare å holde tempoet i det grønne skiftet?

Hva med 2040?

EU har akkurat fått igjennom en omfattende lovgivning på klima- og energiområdet. Nå skal dette gjennomføres i medlemslandene. Men noen nye store utfordringer kommer.

Ingen av de tre store blokkene sier i sine programmer noe om hvordan de stiller seg til Kommisjonens forslag om 90 prosents utslippskutt i 2040. Dette kommer til å bli et viktig spørsmål for EU-landene og skal etter planen avgjøres innen neste høst. Her vil det også komme ny lovgivning, og det åpnes for visse omkamper om alt vedtatt klimapolitikk.

Men signalene fra EU er at klimapolitikken nå skal bli mer pragmatisk.

EU har vedtatt loven om naturrestaurering, men klimatiltak i landbruket gjenstår. De store bondedemonstrasjonene har ført til at de franske partiene frir til landbruket og er mer lydhør for deres innvendinger. Der kan de ligge et tydelig signal om at Frankrike blir en bremsekloss for klimatiltak for landbruket, som må til om man skal nå 90 prosents utslippskutt i 2040.

Kutt i strømregningen

Det er folks kjøpekraft og innvandring som seilte opp som de store sakene foran valget. Her har indirekte klima spilt en rolle. De tre store fraksjonene i fransk politikk har konkurrert om å fremme forslag som skal bidra til å kutte energiprisene, særlig strømregningene til folk. Dermed er nok forventningene store til at det blir kutt i for eksempel momsen på strøm.

Folkefronten, som ble størst ved valget, har gått til valg på å bruke mye mer penger nettopp på slike sosiale tiltak. Pengene skal hentes fra å skatte energiselskapenes superprofitt og de «superrike» hardere. Den vil også, i likhet med Labour som vant valget i Storbritannia, bruke staten mer aktivt som aktør i klimapolitikken. Men graden av dette strides det om internt i Folkefronten.

Mer atomkraft, ja takk

Den franske regjeringen har i EU pushet atomkraften. Frankrike anser den som en viktig lavutslippsressurs som må til om klimamålene skal nås. I Folkefronten er det ulike holdninger til atomkraft blant de partiene som deltar. Programmet sier ikke noe om atomkraft, men Sosialistpartiet har erklært seg som tilhenger av dagens atomkraftprogram.

Men det er et solid flertall i den franske nasjonalforsamlingen om å fortsette utbyggingen av atomkraft. RN og Sammen konkurrerer om å være for flest nye reaktorer og får støtte fra republikanerne.

Frankrike kommer til å sitte i førersete når det gjeler å understreke atomkraftens rolle i det grønne skiftet i EU også etter dette valget.