– Nå går det så mye fortere. Det strammes til nesten før de har rukket å implementere allerede eksisterende politikk, sier Gullberg.
Hva skjer videre? Det nye klimamålet legges frem som et tillegg til lovforslaget om klimanøytralitet i EU innen 2050, som allerede er under behandling i Rådet og Europaparlamentet.
Vil du gå dypere? Bakgrunnsdokumentene med konsekvensanalyser som ligger til grunn for forslaget til klimamål, blir presentert av kommisjonen torsdag 17. september.
Hva Norge har i vente: 55 prosent kutt, mindre gasseksport
Nyheten:Hvis EU vedtar 55 prosent utslippskutt, betyr det trolig at Norge må kutte 55 prosent i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sier fagsjef Stig Schjølset i Zero. Og gasseksporten er utsatt.
Bakgrunn:Norge har gjennom en klimaavtale med EU forpliktet seg til å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor - sektorer som avfall, landbruk, transport - med 40 prosent. Et oppjustert EU-klimamål til 55 prosent betyr trolig at Norge automatisk får et mål på 55 prosent, mener Schjølset, og viser til en analyse fra tyske Öko-Institut.
– Det er mer enn det som er utredet i Klimakur, som la til grunn at det norske målet måtte være rundt 50 prosent. Så det vil sannsynligvis få direkte følger for Norges klimamål også, sier han.
Dersom alle tiltakene i Klimakur gjennomføres, gir de imidlertid over 55 prosent kutt.
– Sånn sett kan en si at det allerede er utredet og vist at det er mulig å klare det. Men det er også et veldig tydelig budskap i Klimakur at da må en komme raskt i gang, sier Schjølset.
Det store bildet: I et lekket dokument konkluderer kommisjonen med minst 70 prosent lavere forbruk av kull i EU i 2030 sammenlignet med 2015, minst 30 prosent fall i oljeforbruket og minst 25 prosent nedgang i gassforbruket. Fornybar energi vil nå 38-40 prosent av totalt energiforbruk og stå for over 65 prosent av kraftproduksjonen.
Norske myndigheter og industri har lenge drevet lobbyvirksomhet for gassens rolle i et grønt skifte. Nå må det tenkes annerledes, fremholder Schjølset.
"Hvis norsk eksport av energi til EU skal opprettholdes, må vi altså satse på havvind, kabler for kraftutveksling og hydrogen. Alt annet vil være et veddemål mot EUs klimapolitikk," skriver han i en kronikk i E24.
– Olje og gass kommer til å bli mindre. Selv gassen er nå i en raskere utfasing enn det man trodde for få år siden, sier Schjølset.
Hva skjer videre? Det vanlige tempoet i EØS-saker passer dårlig med behovet for rask klimahandling. Både Schjølset og Jon Birger Skjærseth påpeker at det vil ta flere år før EUs nye klima- og energilovgivning blir del av EØS.
Norge må handle i mellomtiden, fremholder Schjølset.
– Forslaget skal nå diskuteres av EUs medlemsland og Europaparlamentet. Deretter må regelverket for både kvotesystemet og innsatsfordelingen revideres. Denne prosessen kan fort ta 2-3 år, så skal det inn i EØS... Vi kan ikke vente til 2025 med å skjerpe klimapolitikken, da går det ikke, sier han.
Vil styrke og utvide kvotemarkedet
Nyheten: EUs kvotemarked kan bli utvidet til å gjelde flere sektorer - fra skipsfart og luftfart til veitransport og bygg.
Bakgrunn:Å utvide kvotehandelen vil ha viktige fordeler, skriver Europakommisjonen i et lekket dokument om hvordan målet om 55 prosent utslippskutt kan nås. Det vil være effektivt å integrere all bruk av fossil energi i kvotemarkedet, så det vurderes å ha med dette i forslaget til reform av kvotemarkedet som skal leveres i juni 2021, skriver kommisjonen.
Samtidig gjør kommisjonen det klart at kvotemarkedet ikke vil stå alene som instrument i klimapolitikken. Regelverket for fornybar energi, energieffektivisering og utslippsstandarder i veitrafikken vil bli videreutviklet. Det kan også komme nye initiativer og egne utslippsmål for sektorer, ifølge det lekkede dokumentet.
Et skjerpet klimamål betyr at den årlige reduksjonen av "taket" (totalt antall kvoter) i kvotemarkedet må økes i forhold til dagens takt. Det kan også bli aktuelt med engangsreduksjon av antall kvoter for å flytte taket nærmere dagens utslippsnivå, heter det i lekkasjen.
Kvoteprisen er i dag nær historiske toppnivåer på rundt 30 euro per tonn CO₂.
Hva skjer videre? Kommisjonen presenterer sine analyser torsdag 17. september. Selve lovforslaget skal legges frem i juni 2021.
Nytt siden forrige utgave
Fransk-tyskhydrogenallianse: Både Frankrike og Tyskland har nylig lansert ambisiøse planer for hydrogenproduksjon og -bruk. Frankrike vil sette av 7 milliarder euro over ti år. Landene vil nå samarbeide om en "gigafabrikk" for hydrogen som begge vil investere 1,5 milliarder euro i. Et uavklart spørsmål er hvilken rolle kjernekraft skal ha i produksjonen av hydrogen.
Hellas kutter kull: Den greske regjeringen vil gjennomføre en imponerende rask energiomstilling. Landet skal kutte all kullkraft innen 2028. Regjeringen vil bruke 5 milliarder euro for å støtte kullregionene i omstillingen til grønn energi, landbruk og turisme.
Polen blir grønnere: Også i Polen er det bevegelse i energipolitikken. I forslag til ny energistrategi gis havvind og kjernekraft en viktig rolle for å redusere landets avhengighet av kull. Fra en andel av elektrisitetsproduksjon på 75 prosent i 2019, er målsetningen omtalt i det nye forslaget en reduksjon til mellom 11 og 28 prosent i 2040.
Brunkull-exit: En studie fra tankesmiene Agora Energiewende og Forum Energii konkluderer med at Polen, Tsjekkia og Tyskland kan kvitte seg med den mest forurensende energikilden, brunkull, innen 2032. Det forutsetter koordinering mellom de tre landene og at kullet erstattes med fornybar energi. Dette kan bli et flaggskip-prosjekt for EUs grønne giv, mener forskerne.
Biomasse-regler er "klimahykleri": De europeiske vitenskapsakademiene (EASAC) kommer med hard kritikk av EUs regler for bruk av biomasse i energiproduksjon. Biomasse - blant annet trevirke, skogsavfall - kan i dag brennes i kraftverk i EU uten at CO₂-utslippene tas inn i klimaregnskapet. Reglene trenger en radikal reform, mener EASAC. Europakommisjonen skal oppdatere regelverket før den neste perioden av kvotehandelssystemet tar til i 2021.
Norsk skepsis til karbontoll: En karbontoll eller grenseavgift skal hindre karbonlekkasje og sikre europeisk industri i den globale konkurransen. EUs planer støter på stor skepsis i Norsk Industri og NHO.
EU vil bli selvforsynt: EU vil ha mer kontroll over verdikjedene til batteriproduksjon og annen strategisk viktig industri. EU er i dag avhengig av import av flere «kritiske råvarer», som platinametaller til brenselceller og gallium til LED-lyspærer.
På dagsordenen fremover
17. september: Brussel: EUs klimasjef Frans Timmermans presenterer begrunnelse for og konsekvensutredning av skjerpet klimamål i 2030.
21. september: EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål: Er Europa på riktig vei mot klimanøytralitet?, webinar, Vest-Norges Brusselkontor.
23. september: Sectoral decarbonization inEurope by 2050: green, efficient and competitive?, webinar, Politico.
25. september: Global aksjonsdag for klima (Fridays for Future).
28. september: European Green Deal: Hvordan vil den prege norske satsinger på fornybar energi?, webinar, Vest-Norges Brusselkontor.
30. september-1. oktober: Uformelt miljøministermøte i EU.
1. oktober: Decarbonization of heavy transport and the role of hydrogen, webinar, Politico.
15. oktober-16. oktober: Toppmøte i EU, klimamål kan komme på dagsordenen.
23. oktober: Miljøministermøte i EU.
