EU har også sine egne problemer i forholdet til Kina. Andre tilbydere av EUs kritiske råvarer er ofte heller ikke blant verdens mest pålitelige regimer. Selvforsyningsgraden er derfor blitt til en hastesak.
Hva skjer fremover? Senere denne måneden skal en handlingsplan iverksettes offisielt. Industrialliansen som skal bygge verdikjedene, skal etter planen etableres innen året er omme. Så bør det samtidig nevnes at også sjeldne jordarter er på EUs liste. Forekomsten av slike i Norge kan være svært stor. Om de lar seg utvinne bærekraftig og lønnsomt, derimot, er vanskeligere å si.
Kraftleverandører somler med fornybart
Nyheten: Kraftleverandører har i liten grad satset på å øke fornybarandelen. Det kan ha ført til at energiovergangen har gått tregere enn nødvendig.
Bakgrunn: Mens prisen på sol- og vindkraft synker og fornybarprodusenter som danske Ørsted utvider kapasiteten, sitter mange kraftleverandører på gjerdet, ifølge en ny studie i Nature Energy. Hovedproblemet er ikke at de ikke kjøper fornybar kraft. Det gjør de. Samtidig fortsetter de imidlertid med like mye eller mer fossilt, forteller forfatter Galina Alova til BBC. Både hun og sjefsanalytiker Albert Cheung i Bloomberg NEF advarer leverandørbransjen mot å binde seg til fossile produsenter når alle tegn tyder på at veksten fremover kommer i ren energi.
Skip som fanger egne CO₂-utslipp kommer i løpet av to år
Nyheten: Et kompakt karbonfangstanlegg for CO₂ skal testes ut på et tørrlasteskip neste år.
Bakgrunn: Det er det japanske rederiet Kawasaki Kisen Kaisha – bedre kjent som K Line – som eier skipet som skal utstyres med fangstanlegget, ifølge en pressemelding (pdf). Selve fangstmodulen skal produseres og testes ut i midten av neste år, på K Line-tørrlasteskipet «Corona Utility». Et skip som – ironisk nok – brukes til kulltransport. Ifølge pressemeldingen fra K Line blir det i så fall verdens første karbonfangstanlegg som installeres på et skip.
Det store bildet:Lang skipsfart er en av sektorene som er vanskelig å avkarbonisere. CO₂-fangstmoduler ombord på skipene kan bli en kostnadseffektiv og praktisk løsning. Klimagevinsten avhenger imidlertid av hva man gjør med CO₂-gassen. I dette tilfellet går den enten til økt oljeutvinning (EOR) eller som innsatsmiddel i produksjon av kunstig drivstoff. Blir det EOR vil det i praksis nulle ut klimagevinsten, går den til kunstig drivstoff kanprosessen i teorien bli karbonnøytral.
Varmere klima gir større og mer ustabile bresjøer
Nyheten: Verdens bresjøer – altså innsjøer dannet av smeltevann fra isbreer – er blitt flere og større på snaut 30 år, viser en ny studie.
Bakgrunn: I studien, som er publisert i Nature Climate Change, har forskere brukt dataprogrammer til å analysere 250.000 satelittbilder fra verdens isbreer. Analysen viser at fra 1990-2018 økte antallet bresjøer med 53 prosent, og volumet av vann i dem økte med 48 prosent. Les mer i New York Times eller The Guardian.
Det store bildet: Forskerne frykter at raskt økende volum kan gjøre sjøene ustabile og øke risikoen for plutselige flommer, Jøkulhlaup. Når isbreen bak krymper, er det dessuten dårlige nyheter for de delene av verdens befolkning som får sin ferskvannsforsyning fra slike bresjøer.
California: Forsikringsselskaper flykter fra skogbrannområder
Nyheten: Flere forsikringsselskaper nekter nå å forsikre eiendom i skogbrannutsatte områder i California.
Bakgrunn: Selv mange av dem som ikke er rammet direkte av skogbrannene som herjer California, har over tid fått problemer med å fornye eiendomsforsikringen sin. Flere selskaper sliter økonomisk etter flere ødeleggende skogbrannsesonger, og har trukket seg ut av områder der risikoen vurderes som for høy. Kunder som sliter med å få forsikring, kan søke hjelp i en egen pool-ordning kalt FAIR, som tilbyr dyre poliser med minimal dekning. Men denne opplever også større pågang enn finansieringen tillater, og har søkt om å få heve prisene vesentlig. Nå frykter lokalbefolkningen i utsatte områder kollaps i eiendomsmarkedet.
