Den grønne given kombinerer klimapolitikk med en ide om grønn vekst i økonomien. Prosjektet ble lansert av EU-kommisjonen under Ursula von der Leyens ledelse i 2019.

Her er spørsmål og svar om EUs grønne giv:

Et hovedmål med EUs grønne giv er å gjøre EU klimanøytralt – definert som netto nullutslipp av klimagasser – innen 2050. Slik skal EU oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen. Samtidig skal økonomien vokse, men uten å sløse med ressursene. Og omstillingen skal være sosialt rettferdig. Regioner og arbeidstakere som blir særlig berørt av endringsprosessene, skal få ekstra støtte.

Gjennom lovgivning, reguleringer og en blanding av offentlige og private investeringer. I 2021 la kommisjonen frem en rekke lovforslag under overskriften «Fit for 55» (klar for 55) om endringer av de fleste delene av EUs klima- og energipolitikk. Endringene skal gjøre EU i stand til å nå målet om minst 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 (sammenlignet med nivået i 1990).

Etter en uvanlig rask lovgivningsprosess i Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet var de fleste vedtakene gjort før sommeren 2023. Se egen oversiktsartikkel.

Det overordnede målet om netto nullutslipp i 2050 ble lovfestet i en egen klimalov i 2021. Klimaloven forutsetter at alle EU-lover og budsjetter skal være i samsvar med 2050-målet. Kommisjonen kommer med handlingsplaner og strategier innen f.eks. industri, bygg-renovasjon, biologisk mangfold, matproduksjon, transport og energiproduksjon. Nye jobber skal skapes i sektorer som fornybar energi, produksjon av el-kjøretøy og en bærekraftig byggsektor.

De aller fleste. Utslippene i EU ble redusert med 32,5 prosent fra 1990 til 2022, så mye gjenstår. Transport og industri peker seg ut som sektorer med store omstillingsbehov, og tross store kutt i kraftsektoren de siste årene, er ikke jobben gjort. Men også sektorer som landbruk og bygg må belage seg på omstilling.

Omstillingen av industrien er blitt stadig mer sentral i den grønne given. Avkarbonisering av industrien må ikke føre til at den taper konkurransekraft eller flytter til andre land (karbonlekkasje). EU innførte fra 1. oktober 2023 første fase av en ny ordning med avgift på import av industrivarer fra land med slappere klimapolitikk enn EU.

For å klare 2030-målet må det investeres rundt 350 milliarder euro ekstra hvert år i omstillingen sammenlignet med nivået for 2011-20, ifølge EU-kommisjonen.

Da er ikke investeringer i sosiale tiltak knyttet til omstillingen, til klimatilpasning eller miljøforhold som biomangfold medregnet.

Kommisjonen har lansert en investeringsplan der bl.a. penger fra EU-budsjettet og offentlige garantier som skal utløse private midler, inngår. Gjenreisingspakken etter koronakrisen inneholder betydelige midler til grønn omstilling, men ikke nok til å gi investeringer i tråd med volumene klimamålene krever. Store deler av investeringene må komme fra privat sektor.

EU har utformet en strategi for bærekraftig finans som nettopp skal styre mer investeringer fra næringslivet til den grønne omstillingen. Les mer: Ti ting du bør vite om EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans.

Frykten for nye opprør à la de gule vestene er merkbar i alle debatter og dokumenter om den grønne given. Et eget sosialt omstillingsfond er vedtatt og skal være operativt fra 2026. Fondet skal rettes inn på å hjelpe økonomisk svakt stilte husstander og også småbedrifter med det grønne skiftet, for eksempel med støtte til energisparende tiltak i bolig. Etter hvert skal fondet rå over 86 milliarder euro. Videre setter gjenreisingspakken etter pandemien og EU-budsjettet for 2021-27 av 17,5 milliarder euro til et eget fond for rettferdig omstilling.

I 2024 var det store bondeprotester i mange EU-land som dels var rettet mot klimapolitikken. Landbruket blir trolig spesielt vanskelig i perioden frem mot og etter 2030.

Norge har allerede knyttet seg tett til EUs klimapolitikk gjennom en avtale om å nå klimamålet for 2030 i samarbeid med EU. Som «medlem» av det indre marked gjennom EØS-avtalen blir mye av det EU vedtar, også i klimapolitikken, lov også i Norge. Men ikke minst: 58 prosent av norsk fastlandseksport gikk til EU-land i 2023. Dersom EUs grønne omstilling lykkes, endrer det viktigste norske eksportmarkedet seg grunnleggende. Produkter og tjenester med lavt eller null klimaavtrykk vil vinne frem.

Den grønne given er det mest sammenhengende forsøket til nå fra en av verdens største økonomier på å formulere hva som skal til av lovverk, prosesser og tiltak for å makte omstillingen til et nullutslippssamfunn – uten å ofre velstand og demokrati.

Det er usedvanlig mye som skal klaffe og mange bevegelige deler som skal passe sammen for at dette skal lykkes. Foreløpig har i hvert fall EU klart å holde fast ved hovedmålene. Koronapandemien i 2020-21 og Russlands angrepskrig mot Ukraina var store sjokk for økonomien og samfunnet, men istedenfor å vrake den grønne dagsordenen, har EU heller styrket innsatsen.

Man kan kanskje også se den grønne given som et tegn på at klimapolitikken strammer seg til for alvor. EU – og Norge – har forpliktet seg på målene i Parisavtalen. Da må det leveres – noe annet vil være et enormt nederlag.

Vil du lese mer om europeisk klimapolitikk? Abonner på det månedlige nyhetsbrevet Europas grønne skifte og på alle saker fra Energi og Klimas korrespondent i Brussel.

(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 30. juni 2020. Den er siden oppdatert med ny informasjon i flere omganger, senest 25. juni 2024).