Mer elbil:Internationale Automobil-Ausstellung, også kjent som Frankfurt Motor Show, er bilbransjens viktigste fesjå og pågår akkurat nå. I år er elbilene stjerner: Voksende etterspørsel, for eksempel i USA, politisk press og ikke minst Teslas suksess har fått fart på utviklingen. Enkelte av modellene som presenteres kan du se på veiene snart: Den fullelektriske utgaven av Mini kommer i 2019, det samme gjør Hondas Urban EV Concept. BMW slipper en sportslig utgave av sin i3, BMW i3s, allerede neste år. Også noen nye hydrogenbiler, som Mercedes' hydrogendrevne plugin-hybrid-SUV GLC F-Cellkommer neste år. Ellers er mange av elbil-modellene som vises frem i Frankfurt kjent fra før, som Jaguars i-Pace.
Frankfurt Motor Show er imidlertid også en arena for konseptbiler, som BMW i Vision Dynamics, som ventes å konkurrere med Tesla i luksusklassen. Den kommer imidlertid neppe for salg før i 2021. Bitte lille Smart EQ vekker oppsikt – en selvkjørende bil med plass til to voksne. Den er først og fremst ment for bildeling – den henter deg der du er, kjører deg der du skal, og gjøres så tilgjengelig for andre. I noe høyere prisklasse finner vi Audi Aicon, også den uten ratt, pedaler og det vi normalt bruker til å kjøre biler med. Den er ment å fungere mer som din personlige assistent på hjul, og ikke en autonom drosje du deler med andre.
For dem som synes dette blir i overkant futuristisk: Jaguar Land Rover planlegger å elektrifisere den klassiske sportsbilen Jaguar E-type, E-type Zero. Den skal klare 0-100 km/t på 5,5 sekunder og ha en rekkevidde på 270 kilometer. Den kommer med både ratt og pedaler. Helt til slutt: Tesla har endelig bekreftet at de lanserer sin trekkvogn neste måned. 26. oktober kommer "beistet", som Tesla-gründer Elon Musk omtaler den som.
Ansvar for klimautslipp:Mens stadig flere stater trekkes for retteni klimasøksmål, er det voksende interesse også for hvor stort ansvar foretakene som forurenser har. En utfordring er da å finne ut hvordan man kan tilskrive ansvaret for klimaendringer – og konsekvensene av dem – individuelle selskaper. Det høres kanskje på overflaten nærmest umulig ut, men nå har forskere utviklet modeller som går langt i å oppnå nettopp dette. Tidligere har det for eksempel blitt vist at 90 av verdens største karbonprodusenter - først og fremst olje-, kull- og gasselskap og sementprodusenter – har stått for 57 prosent av den totale økningen av CO2 i atmosfæren fra 1880-2010. Listen toppes av den tidligere Sovjetunionen, tett fulgt av Kina. Verstingen blant foretak, både statlige og privateide, er saudiarabiske Saudi Aramco, mens norske Statoil kommer omtrent midt på treet.
I en fersk artikkel i den vitenskapelige journalen Climatic Change, tar forskere for seg individuelle bidrag fra de største selskapene, og regner ut den nøyaktige andelen av temperaturøkning og havstigning de mener kan tilskrives dem. Igjen kommer Saudi Aramco verst ut, spesielt for perioden 1980-2010. Amerikanske Chevron tilskrives imidlertid ansvar for mer av både havstigning og temperaturøkning for hele perioden, fra 1880-2010. Selv om denne typen forskning er nokså ny, kan dette potensielt få rettslige følger for forurensere i fremtiden, skriver advokatene Sophie Marjanac og Lindene Patton i Carbon Brief.
Havvind billigere enn gass:Statkraft vant sammen med sin tyske partner Innogy en kontrakt på videreutbygging av offshore-vindparken Triton Knoll, i den siste britiske vindkraft-auksjonen. Auksjonen har imidlertid fått overskrifter av en helt annen årsak: I to andre prosjekter gikk danske Dong og spanske EDP i en budkrig om kontraktene, som endte med at den ble priset til rekordlave £57,50/MWh for prosjekter på til sammen 2,3 GW. Det betyr at offshore vindkraft nå er sammenliknbart i pris med de billigste formene for energi man har i Storbritannia, vindparker på land og solkraft, og vesentlig billigere enn både gasskraft og kjernekraft. Triton Knoll-prosjektet på 850 MW, til sammenlikning, gikk til en pris på £74,75/MWh. Dette var omtrent som forventet, men likevel vesentlig billigere enn både gasskraft og den stipulerte prisen på det kontroversielle, planlagte kjernekraftprosjektet Hinkley Point C. Dermed er det duket for energidebatt igjen i Storbritannia.
Kaffe og junk food:Det kan bli knapt med kaffe i 2050, fordi klimaendringene gjør det vanskeligere å dyrke kaffebønner, ifølge en ny studie. Det er to ulike utfordringer kaffebønder står overfor: Det første er at klimaendringene i seg selv vil gjøre mye av arealet som i dag brukes til kaffeproduksjon uegnet til samme formål om drøyt 30 år. Avhengig av nøyaktig hvor mye gjennomsnittstemperaturen øker, kan så mye som 73-88 prosent av dette arealet være uegnet i 2050. I tillegg ventes det at det vil bli noe færre arter av bier til å pollinere kaffeplantene – 8-18 prosent færre arter, igjen avhengig av hvilket utslippscenario som benyttes.
I mellomtiden sliter andre bønder med at maten de gror blir mindre næringsrik: Den inneholder stadig mer sukker samtidig som innholdet av proteiner, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer blir relativt lavere. Lenge har man antatt at årsaken rett og slett har vært kunstig seleksjon: Man har vært opptatt av å øke avlingen, og dyrket frem varianter som kanskje er mindre næringsrike, men som vokser raskere og blir større. Forskning på noe som ikke utsettes for slik seleksjon, dyreplankton, viser imidlertid at forklaringen kan være økt CO2 i atmosfæren. Dyreplankton som spiste alger som hadde blitt ekstra belyst, vokste raskere, men begynte snart å slite med helsen. Det viste seg å være fordi lyset stimulerte fotosyntesen, og algene inneholdt mer sukker enn andre næringsstoffer. Algene ble med andre ord til junk food, og plankton som spiste dem ble syke. Det samme kan være tilfellet med plantene vi spiser: Frukt, grønnsaker og korn inneholder stadig mer sukker og mindre av alt det andre – fordi plantene vokser i omgivelser med høyere CO2-konsentrasjon enn tidligere, som også stimulerer fotosyntesen. Denne artikkelen i Carbon Briefforteller hele historien. God helg!
