Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

«FORNYBAR VOKSER IKKE FORT NOK!»

I 2018 ble det bygget ut like mye ny fornybar energi som året før, 177 GW, melder Det internasjonale energibyrået (IEA). Det er første gang siden 2001 at det ikke var økning i veksten fra året før. 177 GW er bare 60 prosent av nivået som er nødvendig hvis verden skal kunne nå målene i Paris-avtalen, det må opp på 300 GW i gjennomsnitt frem mot 2030. Siden 2015 har aggressiv vekst i solcellepaneler veid opp for lavere vekst i vind- og vannkraft, men i 2018 førte særlig en brå endring i Kinas solenergi-politikk til brems i utbyggingen. IEA-sjef Fatih Birol minner om at en akselererende vekst i fornybar ikke er så avhengig av støtteordninger som før, siden kostnadene har falt mye. Nå er det langsiktige og forutsigbare rammevilkår samt integrering av fornybar i kraftsystemet som vil avgjøre.

IEA-tallene vakte en del debatt fordi de ikke stemmer helt overens med data Bloomberg New Energy Finance (BNEF) publiserte i januar, som viste høyere vekst. Ifølge BNEF-gründer Michael Liebreich har IEA holdt seg til bekreftede utbyggingstall, mens BNEF har lagt til anslag over det som erfaringsmessig kommer av «etteranmeldte» prosjekter. Uansett, som Liebreich tvitret: «But the main point: whether 2018 was flat to 2017 or up 7% – RE IS NOT GROWING FAST ENOUGH!»

Rovdrift på naturen truer livsgrunnlaget

Konklusjonene fra den store internasjonale forskergruppen FNs naturpanel (IPBES) som står bak rapporten om tilstanden for verdens biologiske mangfold og økosystemer, er ikke til å misforstå. «Helsetilstanden til økosystemene som vi og alle andre arter er avhengig av, svekkes hurtigere enn noen gang,» sa IPBES-leder Robert Watson – vi er i ferd med å ødelegge selve menneskehetens livsgrunnlag. Forskerne gjør eksplisitte koblinger til klima: Klimaendringer er den tredje viktigste av fem årsaker til den negative utviklingen, og kan spille en enda større rolle fremover. Klimaendringer påvirker allerede naturen på alt fra økosystemnivå til genetikk. Watson peker i en egen kommentar på det gjensidige avhengighetsforholdet mellom natur og klima: Tap av biologisk mangfold er delvis forårsaket av klimaendringer, men svekket biologisk mangfold bidrar også til klimaendringer igjen, som når avskoging gir CO₂-utslipp. «Vi kan ikke løse trusselen fra menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold hver for seg. Enten løser vi begge, eller vi løser ingen.»

Les også: Klimaet og naturmangfoldet henger sammen – ekspertintervju med Ivar Baste i Miljødirektoratet.

Barn effektive klimapåvirkere

Det kan gjøre større inntrykk å høre sannheten fra egne barn enn fra andre. Ifølge en ny amerikansk studie kan barn bidra til at foreldrene blir mer opptatt av klimaspørsmål. Årsaken skal være at i motsetning til andre voksne kobles ikke barnas klimaengasjement til en fasttømret politisk ideologi. Dessuten er foreldre genuint opptatt av hva barna faktisk mener. Studien viste at når barn lærte om klimaspørsmål, ble kunnskapen formidlet videre til foreldrene. Særlig fedre og konservativt innstilte foreldre viste endring i holdninger.

Vil frigi utslippsdata fra alle store kraftverk – «live»

Det er mange som venter utålmodig på at teknologiske løsninger skal forsere det grønne skiftet. Her er en nyhet som kan få stor betydning: Selskapet WattTime, tankesmien Carbon Tracker og World Resources Institute vil bruke satellittdata til å måle utslippene fra alle store kraftverk i verden og gjøre dataene tilgjengelig for alle i realtid. Fremskritt i analysemetoder, ikke minst ved hjelp av kunstig intelligens, skal gjøre dette mulig. Prosjektet får overstrømmende omtale av nettstedet Vox: Lykkes det, vil dataene styrke kontroll av eksisterende utslippsregler og bidra til strengere regulering i neste omgang, i tillegg til en rekke andre potensielle positive effekter.

Olje og gull i smeltende Arktis

I Arktis er det store muligheter for utvinning av olje, gass, uran, gull og diamanter, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo under møtet i Arktisk Råd denne uken. Til tross for akselererende oppvarming i nord nevnte ikke Pompeo klimaendringer med ett ord, noe som fikk konsekvenser for slutterklæringen. Istedenfor den vanlige felles uttalelsen ble det avgitt to. Rådets leder signerte en egen der det heter at «en majoritet blant oss» ser klimaendringer som en fundamental utfordring i Arktis, med henvisning til bl.a. Paris-avtalen. I New Yorker kobler Bill McKibben Pompeos opptreden med rapporten om biologisk mangfold: Det er sjelden man ser to diametralt motsatte syn på verdens utvikling i en så brutal frontkollisjon.