Hver uke plukker
redaksjonen ut fem aktuelle saker fra internasjonale medier og
nettsteder, dette er mine utvalgte:

Investeringer i fornybart falt i 2018

De globale
investeringene i fornybar energi falt med 8 prosent i 2018 til 332,1
milliarder dollar, ifølge en rapport fra Bloomberg NEF. Årsaken til fallet er at Kina har innført
tiltak for å roe ned tempoet på innenlandske solinvesteringer.
Landet står likevel for en snau tredjedel av investeringene i
fornybart i 2018, med 100,1 milliarder dollar. Men selv med 8
prosents reduksjon økte den installerte kapasiteten globalt i fjor.
Prisfall særlig på sol sørget for at man fikk mye mer igjen for
pengene enn året før, installert kapasitet i sol i 2018 landet på
109 gigawatt mot 99 året før. Offshore vind er i vinden som aldri
før, i 2018 økte investeringene med 14 prosent til 25,7 milliarder
dollar. 2018 er det femte året på rad der samlet kapital som gikk
til ny vind- og solenergi samt teknologier som smarte effektmålere,
var på mer enn 300 milliarder dollar (stor vannkraft er ikke med i
denne statistikken).

WEF: Ledere frykter klimarisiko mest

Manglende
håndtering av klimaendringene samt ekstreme værforhold, er de to
mest sannsynlige og truende globale risikoene
i verden de neste ti årene, ifølge en ny rapport fra World Economic Forum.
Dessuten er de internasjonale relasjonene blitt dårligere, det betyr
at kapasiteten til å håndtere disse store problemene har gått ned.
Det kommer frem i Global Risk Perception-undersøkelsen der nesten
1000 beslutningstakere fra offentlig sektor, privat sektor, akademia
og sivilsamfunnet har deltatt. Ni av ti respondenter forventer
forverrede økonomiske og politiske konfrontasjoner mellom stormakter
i 2019.

OK med CO₂-avgift om pengene gis til folk flest

Folk
flest aksepterer CO₂-avgifter dersom pengene
som hentes inn gis tilbake til innbyggerne i en eller annen form. Det
er hovedkonklusjonen i en undersøkelse gjort av forskerne Stefano
Carattini, Anton Orlo og Steffen Kallbekken. Sistnevnte arbeider ved
CICERO Senter for klimaforskning i Oslo, undersøkelsen er publisert
i anerkjente Nature.
For å kartlegge folks holdninger til
karbonskatt,
ble innbyggere i Australia, India, Sør-Afrika, Storbritannia
og USA stilt helt like spørsmål, om lag 1000 svarte. Tre av
spørsmålene om CO₂-skatt fikk støtte fra mer enn halvparten av
respondentene i
alle fem land: CO₂-skatt må føre til lavere inntektsskatt, pengene
må betales tilbake til alle innbyggerne og midlene må eventuelt
øremerkes til klimaprosjekt i samtlige land som bidrar.

1,5°C mulig hvis ingen nye utslippskilder bygges

Det er fortsatt teknisk mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men da må utfasingen av all fossil energi starte nå. Det er resultatene i et nytt forskningsarbeid ledet av Christopher Smith ved Universitetet i Leeds, publisert i Nature Communication. Smith sier at 1,5°C-målet bare er oppnåelig hvis vi fra nå av ikke bygger noe som helst nytt som slipper ut CO₂, og at det derfor er valgene som tas av det globale samfunn nå som hindrer at vi når klimamålene. Mer nøyaktig viser studien at om fossil infrastruktur som kraftverk, fabrikker, skip og fly, fra nå av blir erstattet med nullutslippsløsninger ved endt levetid, har vi 64 prosents sjanse til å holde oss under 1,5 grader. Nicholas Stern ved London School of Economics sier i The Guardian: – We are rapidly approaching the end of the age of fossil fuels. This study confirms that all new energy infrastructure must be sustainable from now on if we are to avoid locking in commitments to emissions that would lead to the world exceeding the goals of the Paris agreement.

Olje og gass: Italia dropper letelisenser

Den
italienske regjeringen vil blokkere utstedelsen av rundt 36
tillatelser til å lete etter olje og gass, det skriver Reuters
denne uken. Initiativet kommer fra Industridepartementet og er en del
av planene om å kutte landets karbonavtrykk. Italias innenlandske
gassproduksjon står kun for 7,5 prosent av landets egen
etterspørsel. Oljeproduksjonen tilsvarer om lag 7,3 prosent av
landets eget behov. Ifølge Reuters har bransjeeksperter uttalt at
Italia sitter på noen av de største reserver i Europa, men landets
byråkratiske regler og forordninger har i mange år effektivt
forhindret at man har kommet ordentlig i gang med storstilt leting.
Når de 36 tidligere tillatelsene blir inndratt, gir Italia samme
signaler som flere andre land: Rett før jul bestemte den spanske regjeringen
seg for å slutte å dele ut letelisenser, New Zealand
fattet samme vedtak for trekvart år siden.