Hver uke plukker redaksjonen ut fem aktuelle saker fra internasjonale medier og nettsteder, dette er mine utvalgte:

Investeringer i fornybart falt i 2018

De globale investeringene i fornybar energi falt med 8 prosent i 2018 til 332,1 milliarder dollar, ifølge en rapport fra Bloomberg NEF. Årsaken til fallet er at Kina har innført tiltak for å roe ned tempoet på innenlandske solinvesteringer. Landet står likevel for en snau tredjedel av investeringene i fornybart i 2018, med 100,1 milliarder dollar. Men selv med 8 prosents reduksjon økte den installerte kapasiteten globalt i fjor. Prisfall særlig på sol sørget for at man fikk mye mer igjen for pengene enn året før, installert kapasitet i sol i 2018 landet på 109 gigawatt mot 99 året før. Offshore vind er i vinden som aldri før, i 2018 økte investeringene med 14 prosent til 25,7 milliarder dollar. 2018 er det femte året på rad der samlet kapital som gikk til ny vind- og solenergi samt teknologier som smarte effektmålere, var på mer enn 300 milliarder dollar (stor vannkraft er ikke med i denne statistikken).

WEF: Ledere frykter klimarisiko mest

Manglende håndtering av klimaendringene samt ekstreme værforhold, er de to mest sannsynlige og truende globale risikoene i verden de neste ti årene, ifølge en ny rapport fra World Economic Forum. Dessuten er de internasjonale relasjonene blitt dårligere, det betyr at kapasiteten til å håndtere disse store problemene har gått ned. Det kommer frem i Global Risk Perception-undersøkelsen der nesten 1000 beslutningstakere fra offentlig sektor, privat sektor, akademia og sivilsamfunnet har deltatt. Ni av ti respondenter forventer forverrede økonomiske og politiske konfrontasjoner mellom stormakter i 2019.

OK med CO₂-avgift om pengene gis til folk flest

Folk flest aksepterer CO₂-avgifter dersom pengene som hentes inn gis tilbake til innbyggerne i en eller annen form. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse gjort av forskerne Stefano Carattini, Anton Orlo og Steffen Kallbekken. Sistnevnte arbeider ved CICERO Senter for klimaforskning i Oslo, undersøkelsen er publisert i anerkjente Nature. For å kartlegge folks holdninger til karbonskatt, ble innbyggere i Australia, India, Sør-Afrika, Storbritannia og USA stilt helt like spørsmål, om lag 1000 svarte. Tre av spørsmålene om CO₂-skatt fikk støtte fra mer enn halvparten av respondentene i alle fem land: CO₂-skatt må føre til lavere inntektsskatt, pengene må betales tilbake til alle innbyggerne og midlene må eventuelt øremerkes til klimaprosjekt i samtlige land som bidrar.

1,5°C mulig hvis ingen nye utslippskilder bygges

Det er fortsatt teknisk mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men da må utfasingen av all fossil energi starte nå. Det er resultatene i et nytt forskningsarbeid ledet av Christopher Smith ved Universitetet i Leeds, publisert i Nature Communication. Smith sier at 1,5°C-målet bare er oppnåelig hvis vi fra nå av ikke bygger noe som helst nytt som slipper ut CO₂, og at det derfor er valgene som tas av det globale samfunn nå som hindrer at vi når klimamålene. Mer nøyaktig viser studien at om fossil infrastruktur som kraftverk, fabrikker, skip og fly, fra nå av blir erstattet med nullutslippsløsninger ved endt levetid, har vi 64 prosents sjanse til å holde oss under 1,5 grader. Nicholas Stern ved London School of Economics sier i The Guardian: – We are rapidly approaching the end of the age of fossil fuels. This study confirms that all new energy infrastructure must be sustainable from now on if we are to avoid locking in commitments to emissions that would lead to the world exceeding the goals of the Paris agreement.

Olje og gass: Italia dropper letelisenser

Den italienske regjeringen vil blokkere utstedelsen av rundt 36 tillatelser til å lete etter olje og gass, det skriver Reuters denne uken. Initiativet kommer fra Industridepartementet og er en del av planene om å kutte landets karbonavtrykk. Italias innenlandske gassproduksjon står kun for 7,5 prosent av landets egen etterspørsel. Oljeproduksjonen tilsvarer om lag 7,3 prosent av landets eget behov. Ifølge Reuters har bransjeeksperter uttalt at Italia sitter på noen av de største reserver i Europa, men landets byråkratiske regler og forordninger har i mange år effektivt forhindret at man har kommet ordentlig i gang med storstilt leting. Når de 36 tidligere tillatelsene blir inndratt, gir Italia samme signaler som flere andre land: Rett før jul bestemte den spanske regjeringen seg for å slutte å dele ut letelisenser, New Zealand fattet samme vedtak for trekvart år siden.