Investeringer i fornybart ned 8 prosent i 2018
Flytende solcelleanlegg i Walden, Colorado.
Hver uke plukker redaksjonen ut fem aktuelle saker fra internasjonale medier og nettsteder, dette er mine utvalgte:
Investeringer i fornybart falt i 2018
De globale investeringene i fornybar energi falt med 8 prosent i 2018 til 332,1 milliarder dollar, ifølge en rapport fra Bloomberg NEF. Årsaken til fallet er at Kina har innført tiltak for å roe ned tempoet på innenlandske solinvesteringer. Landet står likevel for en snau tredjedel av investeringene i fornybart i 2018, med 100,1 milliarder dollar. Men selv med 8 prosents reduksjon økte den installerte kapasiteten globalt i fjor. Prisfall særlig på sol sørget for at man fikk mye mer igjen for pengene enn året før, installert kapasitet i sol i 2018 landet på 109 gigawatt mot 99 året før. Offshore vind er i vinden som aldri før, i 2018 økte investeringene med 14 prosent til 25,7 milliarder dollar. 2018 er det femte året på rad der samlet kapital som gikk til ny vind- og solenergi samt teknologier som smarte effektmålere, var på mer enn 300 milliarder dollar (stor vannkraft er ikke med i denne statistikken).
WEF: Ledere frykter klimarisiko mest
Manglende håndtering av klimaendringene samt ekstreme værforhold, er de to mest sannsynlige og truende globale risikoene i verden de neste ti årene, ifølge en ny rapport fra World Economic Forum. Dessuten er de internasjonale relasjonene blitt dårligere, det betyr at kapasiteten til å håndtere disse store problemene har gått ned. Det kommer frem i Global Risk Perception-undersøkelsen der nesten 1000 beslutningstakere fra offentlig sektor, privat sektor, akademia og sivilsamfunnet har deltatt. Ni av ti respondenter forventer forverrede økonomiske og politiske konfrontasjoner mellom stormakter i 2019.
OK med CO₂-avgift om pengene gis til folk flest
Folk flest aksepterer CO₂-avgifter dersom pengene som hentes inn gis tilbake til innbyggerne i en eller annen form. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse gjort av forskerne Stefano Carattini, Anton Orlo og Steffen Kallbekken. Sistnevnte arbeider ved CICERO Senter for klimaforskning i Oslo, undersøkelsen er publisert i anerkjente . For å kartlegge folks holdninger til karbonskatt, ble innbyggere i Australia, India, Sør-Afrika, Storbritannia og USA stilt helt like spørsmål, om lag 1000 svarte. Tre av spørsmålene om CO₂-skatt fikk støtte fra mer enn halvparten av respondentene i alle fem land: CO₂-skatt må føre til lavere inntektsskatt, pengene må betales tilbake til alle innbyggerne og midlene må eventuelt øremerkes til klimaprosjekt i samtlige land som bidrar.
