Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem
utvalgte saker fra det internasjonale nyhetsbildet i uken som er gått. Jeg
plukket utEconomist-forsiden som illustrasjon til ukens nyhetsbrev. Forsiden, som
viser temperaturøkningen siden bladet begynte å komme ut, er et eksempel på den
skjerpede dekningen av klimakrisen i toneangivende medier verden over.

Her er mine utvalgte saker.

Greta Thunberg i kongressen

Vi begynner med Greta Thunberg, som denne uken har vært i
kongressen i Washington og holdt en liten tale
der hun helt enkelt sier at vi må bygge på vitenskapen. Det er ikke politikk
eller meninger hun presenterer, det er vitenskap, er budskapet hennes. Hun overleverte
FNs klimapanelsrapport om 1,5-grader som sitt vitnemål. Dette lilleklippet er verdt å
se.

Det er ingen tvil om at den folkelige mobiliseringen, særlig blant ungdom, og ansporet av Greta Thunberg, har ført til et atskillig større trøkk i klimakampen. Fredag 20. september er det klimastreiker i mer enn 150 land.

Rapportene viser at det er titusenvis av folk i gatene. De som vil ha live-rapporter fra verden rundt kan følge sjefsaktivist BillMcKibben på twitter, og sjekke #ClimateStrike.

FNs klimatoppmøte mobiliserer

Over helgen er FNs generalsekretær Antonio Guterres vertskap
for et stort klimatoppmøte i New York. Han ønsker å presse og dytte både land
og selskaper til å skjerpe sine løfter og mål – og fylle de med konkret politikk.
I dette intervjuet med The Guardian forteller
FN-generalsekretæren om toppmøtet og om hva han mener må gjøres. Både
politikere og næringsliv varsler opptrapping av klimatiltakene. Jeff Bezos,
sjefen i Amazon, lover
klimanøytralitet i 2040 og har bestilt 100.000 elektriske varebiler. Det er en
rekke liknende løfter som nå avgis, for eksempel fra Duke Energy. En stor investorkoalisjon ber
om mer handling.

Kina og India holder
for øvrig fast ved at de rike landene må betale mer enn utviklingsland.

Foran toppmøtet har Guterres gjort det klart at land som ikke kommer med nye forsterkede planer om forbedret klimapolitikk ikke vil få taletid på toppmøtet. Det betyr at Australia og Japan ikke får si noe. USA og Brasil vil ikke snakke. Men Angela Merkel vil snakke. Og hun kommer til New York med en helt ny klimapakke i bagasjen. Her i Energi og Klima har vi laget en gjennomgang av hovedpunktene. Pakken må finansieres, og FT skriver om utfordringene med å få til dette. Også Deutsche Welle skriver om pakken. (Red.anm: Dette avsnittet er oppdatert etter at detaljene i den tyske pakken ble kjent.)

Nytt anbud for havvind i UK

Britiske myndigheter – Crown Estate – har presentert opplegget for en ny anbudsrunde for havvind. Dette
er store greier – 7GW skal bygges og være på luften før 2030. Britene har nå
9.3 GW i drift og 4.4 GW under bygging. Det er fire havområder som skal huse de
nye vindkraftanleggene – det største er Dogger Bank, et område som har vært
under utredning i mange år allerede. Der vil ikke myndighetene ha bud på
prosjekter som er mindre enn 600 MW. Det er bunnfast havvind det er snakk om i
disse prosjektene. Dybden i de aktuelle områdene er inntil 60 meter. Vinnerne
vil etter planen bli kåret i 2021. Mer detaljer er å finne i Rechargenews.
Investeringene som trengs for å bygge 7 GW ligger i størrelsesorden 20
milliarder pund. Prosjektene vil bringe Storbritannia et stykke videre i
retning ren elektrisitet, men ifølge klimavaktbikkjen
Committee on Climate Change trengs det til sammen 75 GW havvind hvis britene
skal nå målet om nullutslipp i 2050.

Gode tall om truende utvikling

Tall og data om utviklingen innen klima og klimaløsninger
gir viktig informasjon om hvordan vi ligger an. Denne saken i Nature
gir ved hjelp av noen få gode grafer innblikk i hvordan utslippene i en del
land utvikler seg. Den bringer også en ranking fra Climate Action Tracker, som
viser at svært få land faktisk er på riktig spor med tanke på Paris-målene.
Russland, USA og Saudi Arabia er blant landene som får karakteren «Critically
insufficient», mens Kina og Japan er litt bedre og får «Highly insufficient».
Norge og EU er i boksen som får karakteren «Insufficient». Blant de store utslippsregionene
er det bare EU som kan vise til markant nedgang, med utslipp nå som er omkring
20 prosent lavere enn i 1990.

Energi og Klima publiserer tall og data på Klimavakten. Nå gir vi også mulighet
til å laste ned og bruke datasettene som ligger bak grafene vi presenterer.

Twitter-troll mot klimavitenskapen

Hvordan brukes sosiale media for å svekke klimavitenskapen
og en fornuftig klimapolitikk? En lesverdig sak på Inside Climate News forteller om økt aktivitet fra «trollbots», twitter-kontoer
som sprer usanne historier og desinformasjon, ofte i en svært aggressiv
språkdrakt. Etter CNNs klimadebatt mellom mulige demokratiske
presidentkandidater, økte aktiviteten kraftig: «"Democrat #Socialists want to ban: – everything made from
plastic – red meat – nuclear power...I don't think even Venezuelans have ever
been this brainwashed!", ble det for eksempel skrevet fra en konto som
troll-overvåkeren Bot Sentinel mener bør klassifiseres som en «trollbot». En annen tweet lød slik: "The Dems position is ban straws, portion
our meat, take our guns, take our cars, abort on a massive scale for population
control, and all so we can die from climate change in 11 years!!"

Hvem star bak slike kampanjer, er det på noen måte
organisert – eller er det bare «folk flest» som hisser seg opp? Ikke godt å
vite. Klimaforskeren Michael Mann ved Pennsylvania State University, som ofte er
utsatt for angrep, sier han tror det er samordnet – fra aktører blant annet
innen fossilindustri som ønsker å fremme desinformasjon og skape
splittelse.