Tyske forbrukere betaler for utbyggingen av fornybar energi med en egen avgift på strømregningen. Fra 2021 vil denne avgiften bli redusert som kompensasjon for de økte kostnadene fra de nye kvotesystemene.
Regjeringen vil også kompensere noe av den økte kostnaden for bilister ved å øke et skattefradrag for pendlere. Videre skal mottakere av bostøtte kunne få mer støtte hvis kostnadene til oppvarming øker.
En ny støtteordning med skattefradrag for energieffektivisering av eksisterende bygg innføres. Det blir også mer satsing på energieffektivisering i byene.
Fra 2025 blir det forbud mot å installere nye oljefyringsanlegg. Det innføres "vrakpant": Den som bytter ut oljefyr med et mer klimavennlig alternativ, kan få dekket opptil 40 prosent av kostnaden.
Togreiser skal bli billigere ved at merverdiavgiften på togbilletter reduseres fra 19 til 7 prosent. Samtidig skal den tyske flyskatten økes.
Den tyske regjeringen skal skyte inn 1 milliard euro per år i Deutsche Bahn i perioden 2020-30. Det skal sette jernbaneselskapet bedre i stand til å investere i utbygging og elektrifisering.
Regjeringen vil forsere utbyggingen av ladestasjoner for elbiler. Nullutslippsbiler får mer støtte i form av skattelettelser.
Jernbanenettet skal moderniseres. Innenriks skipsfart skal også få støtte til bl.a. elektrifisering.
Tyskland må bygge ut mer sol- og vindkraft. I det siste har spesielt utbyggingen av landbasert vindkraft bremset opp. Regjeringen er blitt kritisert for å gi vindkraften for dårlige rammevilkår. I 2021 skal regjeringen og delstatene fortsette drøftingen av hvordan utbyggingen av vindkraft kan få ny fart.
Målet for utbygging av havvind økes til 20 GW i 2030. Et tak på utbyggingen av solenergi blir fjernet.
Fremdriften i utslippskutt skal kontrolleres årlig slik at nødvendige justeringer kan foretas. Tyskland får et eget permanent underutvalg i regjeringen som består av de berørte ministrene. Et uavhengig ekspertutvalg skal gi råd til denne "klimaregjeringen."
Dersom en sektor ligger etter med sine utslippskutt i forhold til det lovfestede målet for 2030, skal den ansvarlige ministeren for sektoren innen tre måneder legge frem skjerpede tiltak.
Ifølge foreløpige tall vil de nye klimatiltakene koste drøyt 50 milliarder euro frem til 2023. Regjeringen vil finansiere dette uten å ta opp ny statsgjeld.
Klimapakken fikk ganske hard medfart av forskere, eksperter og organisasjoner da den ble lagt frem i september. Flere forskere, som Anders Levermann ved klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam, peker på at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til at Tyskland kan nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, et mål landet er forpliktet til i EU-sammenheng.
Nøkkeltiltaket som har fått mye oppmerksomhet, er innføringen av CO₂-prising i transport- og byggsektoren. Flere eksperter mente at CO₂-prisen regjeringen foreslo, 10 euro per tonn CO₂ det første året, var altfor lav. Prisen på CO₂ ble altså hevet i de senere politiske forhandlingene. Eksperter ville imidlertid helst hatt en enda høyere pris. Direktør Ottmar Edenhofer ved klimaforskningsinstituttet MCC sa at en riktigere pris som ville gitt styringsvirkning ville vært å begynne med 50 euro som så kunne stige til 130 euro mot slutten av 2020-årene.
Jernbanen ser ut til å være en vinner i klimapakken. Deutsche Bahn (DB) jubler: Dette vil føre til det største investerings- og vekstprogrammet i jernbanens 180-årige historie, sier DBs toppsjef Richard Lutz.
Et viktig punkt i klimapakken er kontrollmekanismen og forpliktelsen til å skjerpe tiltakene hvis man ikke er på sporet av 2030-målet. "Det er lett å undervurdere hvor viktig dette er," skriver kommentatoren Jakob Schlandt i Berlin-avisen Tagesspiegel.
Det er viktig å huske på at 2030-målet er bindende for Tyskland i EU-sammenheng, og at landet risikerer store bøter dersom det ikke nås. Tyskland må også være med på den mulige skjerpingen av det felles EU-målet.
Et annet poeng som trekkes frem: Konseptet med CO₂-prising etablerer et system som kommende regjeringer kan skru til. Neste valg i Tyskland er i 2021, og ut fra dagens målinger er det sannsynlig at De Grønne vil inngå i en ny regjeringskoalisjon. "Ingenting hindrer fremtidige regjeringer i å øke prisen på et tonn CO₂ raskere enn det som nå er planlagt," skriver Mark Schieritz i Die Zeit.
Kilder: Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und nukleare Sicherheit (BMU), Umweltbundesamt, Handelsblatt, Clean Energy Wire, Spiegel, Zeit og andre medier.
(Red. anm: Artikkelen ble først publisert 20. september. Den er oppdatert 23. desember etter at klimapakken ble vedtatt i nasjonalforsamlingen).
