Kullgigant vil bruke tyve år på å bli karbonnøytral
Tyske RWE vil bli karbonnøytrale i 2040, samtidig som de planlegger utvidelse av kullgruve. Les også om styrket dansk klimalov, nye EU-regler for bærekraftige husholdningsapparater, mangroveskogen i Australia og det britiske teateret som dropper BP.
Tyske RWE vil bli karbonnøytrale i 2040, og møter samtidig lokal motstand mot utvidelse av kullgruve.
Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem utvalgte saker fra det internasjonale nyhetsbildet i uken som er gått. Her er mine utvalgte:
Tysk kullgigant sikter mot karbonnøytralitet – men møter kull-motstand
Før sommeren skrev vi at det tyske kraftselskapet RWE vil stoppe investeringer i nye kullkraftverk, og droppe et tysk kullkraftverksprosjekt. I august kom også nyheten om at RWE stenger kullkraftverket Aberthaw i Wales våren 2020.
Denne uken annonserte energigiganten – som er Europas største produsent av CO2-utslipp – at de skal bli karbonnøytrale innen 2040. Financial Times melder at RWE vil kutte sine utslipp med 70 prosent fra 2012-nivå innen 2030. RWE vil avvikle sitt siste kullkraftverk i Storbritannia innen 2020, og omgjøre to kraftverk i Nederland til biobrenselanlegg. De vil fremdeles drive seks kullkraftverk i Tyskland, men øremerker 1,5 milliarder Euro årlig til fornybare investeringer.
Kritikerne påpeker imidlertid at Tyskland uansett vil stenge alle kullkraftverk innen 2038. Greenpeace sier til Financial Times at dersom RWE mener alvor bør de stenge alle kullkraftverk ti år tidligere, innen 2030. Og frem mot 2040 fortsetter RWE å satse på kull. De vil for eksempel fortsatt utvide dagbruddet Garzweiler – som i dag utvinner 35 millioner tonn brunkull årlig. The Guardian melder at utvidelsen truer 12 landsbyer og 7600 innbyggere. Det er planlagt å rive fire av landsbyene i 2023. Men de møter motstand: En gruppe av naboer har gått sammen om å ikke selge eiendom til selskapet, og skriver i en pressemelding at de vil gå rettens vei dersom lokale myndigheter godkjenner utvidelsen.
Klimarådet: Kutt må skje nasjonalt
I Danmark skal det nyvalgte Folketinget vedta en revidert og styrket klimalov med bindende delmål og langsiktige mål. I den forbindelse har det danske Klimarådet denne uken utgitt en analyse der de gir innspill til den nye klimaloven (nevnt flere ganger i Fem på fredag, som her, her og her). Klimarådet understreker at loven først og fremst må bidra til reelle utslippsreduksjoner innenfor Danmarks grenser. Altså ikke ved bruk av kvoteannulleringer. Klimarådet skriver at Danmarks mål om 70 prosents utslippskutt innen 2030 ser ut til å være i «rimelig overensstemmelse» med et rettferdig dansk bidrag til Paris-avtalen. Samtidig mener de at det kan argumenteres for at Danmark bør bidra til ytterligere utslippskutt globalt.
Zoomer vi ut til et nordisk perspektiv, har Nordisk Energiforskning (NEF) undersøkt om de nordiske landene er i rute mot det karbonnøytrale samfunnet. Overordnet er svaret: Vi er på rett vei, men må gjøre mer. Spesielt har de nordiske landene utfordringer innen avkarbonisering av industrien, bioenergi, energieffektivisering og energilagring (markert i rødt). Mer arbeid trengs også innen grønn mobilitet samt elektrifisering av transport og oppvarming (markert i gult). Av de totalt åtte indikatorene er det kun én som kvalifiseres som «i rute» («on track»): omstille kraftsektoren. Når det gjelder energieffektivisering kan kanskje nye EU-regler hjelpe:
Nye EU-regler skal gjøre husholdningsapparater mer bærekraftige
EU har vedtatt nye regler for «eco-design» i husholdningsapparater. Tiltakene skal sikre at produktene er reparerbare og resirkulerbare for å bidra til målsettingen om sirkulær økonomi. Dette vil øke levetid, kvalitet, gjenbruk, vedlikehold og resirkulering, i tillegg til å bedre avfallshåndtering, skriver EU-kommisjonen i en pressemelding.
Dette vil bety energisparing på opptil 167 TWh årlig innen 2030, skriver Energy Live News. Til sammenligning var Norges strømforbruk i 2018 på 136 TWh.
Europakommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete sa: «Together with smarter energy labels, our eco-design measures can save European consumers a lot of money, as well as help the EU reduce its greenhouse gas emissions.»
Australias karbonlagre trues
Vegetasjon i kystøkosystemer i Australia, som mangroveskog og sjøgress, tar opp rundt 20 millioner tonn CO2 årlig. Det gjør dem til et viktig karbonsluk. Men når slike økosystemer ødelegges, frigis det også CO2. Det tallfester en ny studie publisert i Nature Communications. Ifølge studien slippes allerede tre millioner tonn CO2 ut igjen årlig på grunn av slike ødeleggelser, skriver The Guardian. Kystøkosystemer som mangroveskog forsvinner dobbelt så fort som tropisk regnskog. Samtidig tar de opp karbon 40 ganger raskere enn skog og kan lagre denne i flere tusen år dersom de får stå uforstyrret.
Shakespeare-teater lytter til ungdommen: avslutter partnerskap med BP
The Royal Shakespeare Company (RSC) besluttet onsdag å avbryte partnerskapet med BP etter trusler fra studenter om boikott, skriver BBC. BP har støttet teaterets fem-punds-billetter til ungdom mellom 16 og 25 år. BP uttaler at de både er skuffet og forferdet over beslutningen. Ungdomsbilletten vil fortsatt være en prioritet for teateret, skriver RSC i en pressemelding.
«Amidst the climate emergency, which we recognise, young people are now saying clearly to us that the BP sponsorship is putting a barrier between them and their wish to engage with the RSC. We cannot ignore that message.»
Gregory Doran og Catherine Mallyon, på vegne av RSC.
Bonus: Den nye vinen
Denne uken kan du også lese en interessant sak i National Geographic om hvordan klimaendringene endrer smaken på fransk vin. Ved hjelp av grundige data om når vindruene høstes – helt fra midten av 1300-tallet og frem til i dag – kan man se hvordan klimaet i Europa har endret seg. Spesielt har det skjedd de siste 30 år: Åtte av de siste 16 årene er blant de tidligste høstingene noensinne registrert. Temperaturøkningen gjør mer enn å endre vinbondens timeplan – den endrer også vinen: Den blir søtere og sterkere. Det betyr at det kan bli vanskeligere å få tak i tørr Chardonnay fra Burgund i fremtiden.
