Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Superbillig solenergi: Gass og kull taper i priskonkurransen. Det kommer stadig prisrekorder for utbygging av solkraftverk. Den foreløpig siste er satt i Tucson, Arizona, hvor det lokale kraftselskapet nå har inngått en avtale som innebærerat 21.000 husholdninger skal få solstrøm for under 3 cent/kWh. Solpanelene skal suppleres med et batterisystem for energilagring, og da øker prisen til 4,5 cent/kWh. Dette er vesentlig billigere enn liknende avtaler som er inngått tidligere, og gjør at sol+batterier samlet kan levere kraft som er rimeligere enn gasskraftverk. Clean Technica har sammenliknet med andre mulige kilder, og selv med USAs lave gasspriser er dette tungt for fossile kraftverk å svare på. Det fremkommer i Clean Technica at 4,8 cent/kWh er det laveste fossilkraft kan klare. Ifølge det amerikanske bransjenettstedet Utility Diveble den forrige liknende avtalen inngått på Hawaii i januar med en pris på 11 cent/kWh. 

Ørkenstaten Arizona har gode solforhold og er sånn sett et gunstig sted for solenergi. Avtalen som er inngått er riktignok ikke subsidiefri, amerikanske solenergiutbyggere nyter godt av en skattesubsidie som driver kostnadene for kraften ned. På den annen side er det ingen CO₂-prising i USA. I markeder som har utslippskostnader for kull og gass, vil en CO₂-pris virke i solenergiens favør.

Kraftmarked i nye tider: For noen uker siden hadde Bloomberg New Energy Finance sitt årlige toppmøte i New York, og Michael Liebreich presenterte sitt bilde av ståa innen clean-tech og fornybar energi. Et av poengene han tok opp i foredraget, handler om hvordan kraftmarkedene skal kunne fungere godt når stadig mer av strømmen produseres uten marginalkostnad. Dette er en stor utfordring og gjelder i alle land der vind og sol når et visst nivå. Nå har Liebreich skrevet en tekst der han mer detaljert går gjennom problemstillingene som reises – og hvordan dette kan løses ved hjelp av markedsordninger og ikke statlig detaljregulering. Denne diskusjonen er kompleks og nerdete, men ganske avgjørende for hvordan og hvor fort energiomstillingen vil utspille seg.