Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

MICHAEL LIEBREICHS ÅRSTALE: Bloomberg New Energy Finance har holdt sitt årlige toppmøte i New York denne uken. Der gir mannen som i sin tid startet dette selskapet, Michael Liebreich, sin årlige statusrapport. Det er en gjennomgang proppet av tall og data som gir et bilde av investeringer, utbyggingsnivåer og trender innen både fornybar energiproduksjon og elektrisk transport. Opptaket av presentasjonen er verdt å se for alle som vil ha et oppdatert bilde av ståa. I korte trekk: Liebreich forteller om fallende priser i sol og vind, om investeringsnivåer i ulike territorier. Han viser utviklingen for kull i Europa der Storbritannia er det eneste av de store kullandene som får til viktige kutt. Videre presenteres utviklingen i den amerikanske energisektoren under Obama, og han gir en liten klimaleksjon. Han bruker Donald Trumps Mar-a-Lago i Florida som eksempel på trusselen om havstigning. Bloomberg New Energy Finance er «bullish» på elektriske biler, og Norge brukes som eksempel. Når utsalgsprisen på en elbil er den samme som på en fossilbil, så vil elbilen ta 40 prosent av markedet i løpet av fem år, uansett hvor vi snakker om i verden, mener Liebreich. Han avslutter med å vise hvordan han mener kraftmarkedene bør designes i en fornybar verden; han tror ikke på politikerstyrte regimer, men på fleksible markedsløsninger. Bare så det er sagt; Bloomberg New Energy Finance er den viktigste leverandøren av data og informasjon om hva som skjer innen fornybar energi og klimateknologi, så deres virkelighetsbeskrivelse er nyttig å ha med seg for alle som vil være ajour i dette feltet.

Det er også mange andre bra opptak fra Bloomberg New Energy Finance møte i New York – som denne samtalen der miljøverneren Carl Pope og milliardær-filantropen Michael Bloomberg snakker om sin nye felles bok – «Climate of hope». Der er et av hovedpoengene at det er byer og næringsliv, ikke regjeringer, som driver energiomstillingen fremover.

ARKTIS SKAPER OVERSKRIFTER: Den store rapporten om klimaendringer i Arktis som kom denne uken har vekket stor oppmerksomhet over hele verden. Hovedfunnet er at temperaturen i Arktis øker raskere enn tidligere forventet, og at dette påvirker klima- og værsystemene over hele kloden på en dramatisk, uoverskuelig, måte. Vi linker til Geir Ramnefjells kommentar i Dagbladet som viser Norges to ansikter. Bred dekning finner du for eksempel hos Inside Climate News, i Washington Post og Scientific American. Miami Herald har funnet en lokal vinkel, for hvem er det som er mest utsatt for havstigning? Jo, det sørlige Florida.

MER MARKED I DANMARK: Vårt naboland i sør har stått i spissen for en overgang fra fossil til fornybar energi, og målet i 2050 er et 100 prosent fornybart energisystem. Denne uken la den danske Energikommisjonen frem sin rapport som forteller om hva som må gjøres for å nå dit. Mer bruk av elektrisitet i oppvarming, transport og industri er viktige stikkord – iverksatt gjennom markedsløsninger som gjør at det i mindre grad er statlige reguleringer som er styringsverktøyet enn tilfellet har vært til nå. Danskene «lagrer» mye av sin vindkraft i norske vannmagasiner, men også andre løsninger må komme på bordet, ifølge Energikommisjonen. Det er tradisjon for brede forlik om energipolitikken i Danmark, og rapporten som nå er lagt frem vil danne det faglige grunnlaget for neste runde politiske forhandlinger.

CALIFORNIA FOR NERDER: For folk (nerder) som følger endringsprosessene i elektrisitetsmarkedene over hele verden, er «The California Duck» en kjent figur. Den illustrerer hvordan strømetterspørselen fra nettet faller på dagtid på grunn av mye solenergi, og deretter øker igjen på kveldstid. Figuren ser ut som en and, derav navnet. Solenergien betyr at prisene i kraftmarkedet faller, og dermed forsvinner lønnsomheten i gasskraft. Samtidig øker incentivene for lagring av solstrømmen. Kan bruken av solstrømmen utsettes til kvelden, så trengs det mindre fossil energi. Dette fremmer bruk av batterier. Solenergien viser seg som en disruptiv kraft, som ødelegger gamle forretningsmodeller og fremmer nye. Denne bloggen fra Haas School of Business på Berkeley-universitetet – plukket opp på Twitter av Ciceros Glen Peters – forklarer «The California Duck» på en god måte, men er etter min smak litt for negativ til utfordringene mye fornybar energi skaper.

HYDROGEN FRA «DOWN UNDER»: Australia er et land som i likhet med Norge har store eksportinntekter fra fossil energi, og som ser etter alternativer når klimapolitikk og energiomstilling gradvis eroderer etterspørselen etter kull og gass. Med store sol- og vindressurser kan Australia produsere hydrogen fra fornybar energi og møte etterspørsel i Korea og Japan etter hvert som disse store industrilandene legger om sitt energiforbruk. Siemens har tro på Australia som arena for hydrogenproduksjon. Energilagring blir viktig for australierne etter hvert som sol og vindressursene bygges ut. For norske gassinteresser er det interessant å se hva som skjer når det gjelder storskala hydrogenproduksjon basert på fornybar energi rundt om i verden. Dette blir konkurransen eventuell gassbasert norsk hydrogen skal møte.