I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Storbritannia produserte rekordmye vindkraft i 2022

Stadig flere vindturbiner i Storbritannia bidro til å dempe virkningen av de høye prisene på gass i 2022, skriver Bloomberg. Britenes mange vindparker har bidratt med nær 74 terawattimer (TWh) hittil i år. Det er nok til å forsyne mer enn 19 millioner britiske hjem, ifølge data fra National Grid. Den tidligere rekorden ble satt i 2020, med 68 TWh. Britene har satset på vindkraft både på land og til havs. Den høye produksjonen i år skyldes ikke minst at britene kan ta i bruk stadig flere vindparker til havs. Og; vi kan forvente nye rekorder fordi Storbritannia har satt seg som mål å nå 50 gigawatt offshore vindkapasitet innen slutten av dette tiåret. Også vindkraft på land kan komme til å vokse. Tidligere i desember uttalte statsminister Rishi Sunak at han vil avvikle forbudet mot nye vindparker på land.

Blir lettere å bygge vindturbiner på land i Tyskland

Tyskland lemper på kravene til hvor vindturbiner på land kan plasseres. Fra nå av kan vindturbiner settes opp mye nærmere landets flyplasser enn tidligere fordi arealene rundt flyplassene som hittil har vært vernet mot vindturbiner nå kuttes ned til det halve. Dermed frigjøres nye områder som kan utnyttes til landbasert vindkraft. Dette som et tiltak for å få fortgang i strevet med å klare seg uten russergassen – og også for å oppnå egne klimamål. Tyskland har som mål å øke andelen fornybar kraft i energimiksen til 80 prosent innen 2030. For å lykkes må mengden kraft som kommer fra vind på land seksdobles, viser en fersk rapport fra den tyske regjeringen. Det skriver Bloomberg. Landet har slitt med langdryge prosesser for godkjenning av landbasert vindkraft. Tidligere i uken vedtok EU en krisepakke som blant annet skal gjøre det enklere å installere vindparker og solparker.

Nesten 50 prosents økning av solenergi i EU i 2022

Putins krigføring i Ukraina – og energikrig mot Europa – har uten tvil bidratt til å få fart på produksjonen av fornybar energi i EU. Utsiktene til å frigjøre seg fra russisk gass mens man også tar noen jafs av de planlagte utslippskuttene, har ført til stor økning i installert solenergikapasitet. Den nye statusrapporten fra SolarPower Europe viser at EU installerte 41.4 GW sol i 2022. Dette er opp 47 prosent fra drøyt 28 GW i 2021. Flere tall: Tyskland topper EU-statistikken over mengden installert solkapasitet, med sine snaut 8 GW. Spania, Polen, Nederland og Frankrike kommer på de neste fire plassene. I løpet av året som snart er historie, har EUs totale energiproduksjon fra sola økt med 25 prosent til 208,9 GW.

Ifølge rapporten er den nye kapasiteten nok til å forsyne mer enn 12 millioner europeiske hjem. Det blir interessant å følge med på tallene for 2023, nå som EU akkurat har vedtatt å blant annet kutte tiden for konsesjonsbehandlingen av fornybar energiprosjekter.

• Les også nyhetenom tysk solcelle som omdanner nesten en tredjedel av solstrålingen til elektrisitet.

Tyskland bruker mer kull enn på seks år

Det hører med til historien om all den nye sol- og vindkraften at Putins krig også har gitt kullet ny drahjelp i Europa. Bloomberg skriver at behovet for kull nå trumfer klimamålene i Tyskland og at landet bruker mer kull enn på minst seks år. Tyskland er også et av få land som planlegger å øke importen av kull neste år. Carlos Fernandez Alvarez, lederen for gass, kull og kraft i Det internasjonale energibyåret (IEA), forklarer det slik:

Everyone is keeping their climate targets, but it’s true that when you face the dilemma to keep the lights on or decrease carbon emissions, the choice is to keep the lights on.

Everyone is keeping their climate targets, but it’s true that when you face the dilemma to keep the lights on or decrease carbon emissions, the choice is to keep the lights on.

Tyskland har planlagt å fase ut alt kull i kraftsektoren innen 2038, men dagens regjering jobber for å framskynde dette.

USA: Kjøper inn 66 000 elkjøretøy til postverket

Skal verden ha noen som helst sjanse til å nå klimamålene må etterspørselen etter fossil energi gradvis strupes – ikke minst i transportsektoren. Denne uken kunngjorde en talsperson fra Biden-administrasjonen at postvesenet i USA – US Postal Service – vil kjøpe 66 000 el-kjøretøy innen 2026. Det blir en av de største elektriske bilflåtene i USA. Fra 2026 er planen å kun kjøpe nullutslippsbiler. Det skriver The Washington Post. Å elektrifisere de store bilflåtene er et av hovedtiltakene i Bidens store klimaplan. Biden har beordret at bilflåtene regjeringen rår over, kun skal inneholde nullutslippskjøretøy i 2035. I sommer skrev Bloomberg at 5 prosent av nybilsalget i USA besto av elbiler. Til sammenlikning utgjorde utslippsfrie biler 69,5 prosent av nybilsalget i Norge siste måned. Transportsektoren er med sin andel på 27 prosent USAs største utslippssektor, ifølge United States Environmental Protection Agency (EPA), større enn både energisektoren og industrien (2020-tall.)

Nyhetsbrevet tar nå juleferie. Fem på fredag er tilbake 6. januar.