I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker.

Hvor politisk blir kong Charles?

Når dronning Elizabeth nå har gått bort får britene en konge med et meget sterkt engasjement for klima- og miljøspørsmål. Charles har vært en royal klimaaktivist i mange år. Så sent som under hetebølgen i sommer holdt han en tale i Cornwall der han kalte klimakrisen en «genuine emergency» som det er «utterly essential» å takle.

Charles uttrykte i sommer også frustrasjon over at klima ble for lite omtalt i dekningen av hetebølgen.

Denne saken i Vox forteller om den kommende klimakongen.

Her er talen Charles holdt under Glasgow-toppmøtet like før jul i fjor. Den er riktig god.

Storbritannia fikk som kjent ny regjering denne uken. Liz Truss overtok etter Boris Johnson. Hun har rukket å love en støttepakke på 150 milliarder pund til husholdninger og næringsliv. Energikrisen slår hardt mot britene.

Truss har utpekt brexit-aktivisten Jacob Rees-Mogg som ny energiminister. Han er sterk tilhenger av mest mulig oljeutvinning og anklages for å være en halvveis klimafornekter. Samtidig skal Chris Skidmore, som er kjent for å være svært opptatt av klimatrusselen, lede en gjennomgang av Storbritannias netto null-mål. Den nye klimaministeren, Graham Stuart, oppfattes som langt grønnere enn Rees-Mogg.

Carbon Tracker Initiative stiller spørsmål ved fornuften i å investere i langsiktig fossil energi når energikrisen er akutt og klimakrisen stadig mer alvorlig.

Alt dette borger for at det fortsatt blir mye uro og konflikt om klima- og energipolitikken i Storbritannia.

Skal vi legge vekt på alt Charles har sagt og gjort i klima- og miljøspørsmål gjennom årene, vil han legge seg på den «grønne siden» i alle disse konfliktene. Men som konge må han trolig være mer varsom og mindre «politisk» enn han har vært som prins.

Mer solenergi = mindre gass og store penger spart

I perioden fra mai til august ble det produsert 99,4 TWh strøm fra solenergi i EU, en økning på 28 prosent fra 2021. Hvis EU ikke hadde hatt denne solenergien og måtte produsert tilsvarende mengder strøm fra gass, ville prislappen vært 29 milliarder euro. Det hadde trengtes omkring 20 milliarder kubikkmeter (bcm) gass for å produsere den samme mengden strøm.

Det er data fra tankesmien Ember som viser dette. Embers rapport er omtalt blant annet hos Bloomberg.

I sommermånedene ble 12 prosent av strømmen i EU produsert fra solenergi. Landet med høyest solenergiandel var Nederland med 23 prosent, fulgt av Tyskland med 19 prosent og Spania med 17 prosent.

• Nyhetsstrømmen om energikrisen i Europa er svært intens om dagen. Husk at du kan få alle saker fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask rett i innboksen.
• Få også med deg podkasten der Alf Ole Ask og Kirsten Øystese snakker om all politikken EU nå er i ferd med å vedta på klima- og energiområdet.

Dyrere ved setter vernet skog i enda større fare

Høye energipriser og frykten for en kald vinter sender nå også vedprisene til himmels over hele Europa. Import av pellets fra Russland ble omfattet av EUs sanksjoner fra 10. juli, og det har gitt økning i etterspørselen etter ved og annen biobrensel over hele Europa –  spesielt i Tyskland. New York Times avdekker at mange av biomasseproduktene som forbrukes i land som Tyskland og Italia, i virkeligheten stammer fra hogst av vernet skog, blant annet i Romania. Illegal hogst i Romania har pågått i noen år, men rumenske myndigheter har slitt med å håndtere det, og hevdet i april i år at det ikke var noe problem. Nå presser også flere sentraleuropeiske og nordiske land på for å lempe på skogvernet for å gjøre mer biomasse tilgjengelig for brensel, ifølge New York Times-artikkelen.

Magdalena Andersson får dårlig klima-karakterer

Miljöpartiet og Vänsterpartiet får best karakter i en studie en forskergruppe har gjort av de svenske partienes klimapolitiske programmer før riksdagsvalget søndag 11. september.

Liberalerna, Centerpartiet og Socialdemokraterna får karakteren «langsomt og utilstrekkelig». Dårligst ut kommer Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna. Deres politikk motarbeider aktivt klimaomstillingen i Sverige, mener forskerne. Moderaterna deltok ikke i studien, som er basert på analyse av svar partiene har gitt på spørsmål fra forskerne. Last ned hele studien.

Hva med kjernekraften? Nettstedet Ny Teknik har spurt partiene om deres syn på kjernekraft og andre teknologispørsmål. Det er nå et klart flertall for at Sverige bør legge til rette for utbygging av mer kjernekraft. Bare Vänsterpartiet og Miljöpartiet er imot.

Klimaopprop fra næringslivet: 227 svenske virksomheter har skrevet under på et opprop om en mer aktiv svensk klimapolitikk. Virksomhetene etterlyser langsiktige spilleregler, tydelige mål, flere insentiver og tøffere reguleringer. Les hele oppropet og se listen over deltakere.

Rammet av hetebølge – akutt energikrise i California

Denne uken tikket følgende melding inn på mobiltelefonen til millioner av innbyggere i California: «Spar energi nå for å beskytte folks helse og sikkerhet». Guvernør Gavin Newsom fulgte opp den offentlige oppfordringen på Twitter: «Vi må alle spare så mye strøm så mulig».

USAs vestkyst har opplevd rekordhøye temperaturer den siste tiden, som igjen har resultert i rekordhøyt strømforbruk, særlig til air condition. Ifølge myndighetene har sannsynligheten for strømstans aldri vært høyere enn nå.

Ikke overraskende har oppfordringen om å spare energi blitt kritisert av klimaskeptiske politiskere – som forsøker å legge skylden på fornybar energi og elbiler. Men som Vox forklarer: Hovedproblemet er ikke sol og vind, men at strømnettet ikke ble bygget for de ekstreme temperaturene vi opplever nå.

USAs mest folkerike stat rammes også av skogbranner. Inn mot helgen er det knyttet stor spenning til om orkanen Kay vil nå land i California.

New York Times setter ord på klimaendringenes konsekvenser i denne artikkelen: A summer of climate disasters.