I 2019 signerte de fem nordiske landene en samarbeidsavtale om å bli karbonnøytrale og sammen jobbe for å nå Paris-avtalens mål. Tettest integrert er Danmark, Sverige, Finland og Norge gjennom det felles nordiske kraftmarkedet. Men hva vet vi egentlig om hva som rører seg i våre naboland? Og ikke minst, på hvilke områder er det naturlig å jobbe tettere sammen?

Tre veier til mål

Seniorrådgiver Kevin Johnsen i Nordic Energy Research er i sluttspurten med organisasjonens store scenarioarbeid Nordic Clean Energy Scenarios, som kommer i mai.

Her presenteres tre ulike veier mot nordisk karbonnøytralitet:

• «The Carbon Neutral Nordic». Det følger de nasjonale planer og mål som er fattet og ser på hvordan de kan oppnås mest mulig kostnadseffektivt.

• «The Nordic powerhouse». Her bygges det ut mye mer fornybar energi, og med stort fokus på «Power to X» og eksport av dette til Europa.
• «The Climate Neutral Behaviour». Innbyggerne i Norden reiser mindre, bruker mindre materialer osb og ser på hvordan det kan senke behov for energi og redusere utslipp.

Et funn på tvers av alle scenario, som Johnsen påpeker ikke lenger er veldig overraskende, er behovet for elektrifisering. – Hvis det kan elektrifiseres, gir det som regel stor mening å gjøre det. Det er mye tydeligere nå enn i tidligere analyser.

Mulige samarbeid: CCS-infrastruktur og drivstoff til tungtransport

Et felt som tegner til å bli viktig, er samarbeid om infrastruktur til karbonfangst og -lagring. – Det varierer i scenarioene hvor mye det blir tatt i bruk, men er til stede i alle. Det er et område hvor det i dag er lite infrastruktur, og det trengs et arbeid for å koordinere det på nordisk nivå. Her har Norge mye av deponikapasiteten, mens andre land har varmebehov- og bioenergi til å bygge det som kalles – som også kan gi negative utslipp.