– Korallene vil overleve, men de store revene vil dø

– Men hvorfor er det så farlig å miste disse algene?

– Fordi koraller lever i områder som er ganske næringsfattige. For å lykkes å vokse der, har de altså etablert en symbiose med alger.

Algene tar opp løse næringsemner fra vannet, og bygger organisk materiale gjennom fotosyntese – og det blir til mat for korallen. Til gjengjeld produserer korallen CO₂ og ammoniakk som algen trenger til fotosyntesen.

Uten algene, må korallen fange mat fra et næringsfattig miljø med polyppene sine.

– Men selve korallen dør ikke?

– Jeg pleier å si at disse korallartene vi finner i havet, er veldig gamle. De har opplevd både varmere og kaldere klima og surere vann. De finnes fortsatt likevel.

Jeg tror de kommer til å overleve som arter, men de store økosystemene de bygger opp rundt korallrevene vil forsvinne. Fordi revene forsvinner. Og korallartene vil bli mindre vanlige.

– Er det egentlig det vi er bekymret for? Økosystemene rundt revene, og ikke egentlig korallen i seg selv?

– Ja, fordi det er nettopp symbiosen med algene er det som gjør at korallen er så godt tilpasset disse næringsfattige miljøene. Det er det som er nøkkelen bak de veldig store og rike økosystemene vi finner rundt korallrevene.

Også norske koraller i fare

– Men hvorfor spiller de så stor rolle, rent biologisk?

– Alt er jo kretsløp i naturen. Og alt vi har mye av, spiller en stor rolle i disse kretsløpene. Korallrev finner vi altså i næringsfattige havområder, og korallrev er der vi finner noe av det største biologiske mangfoldet i verden. Organismer lever i hulrom i korallene, de lever av avfallsprodukter fra korallene, og så videre. Det er korallen som er tilretteleggeren for disse økosystemene. Når korallene sliter med å få mat, får disse organismene også vanskeligheter, og det forplanter seg oppover i næringskjeden.

Men det er mye annet som skjer også. De tropiske korallrevene har en viktig funksjon i at de beskytter kysten innenfor mot erosjon. En korall som spiser mindre, vokser mindre. Da kan vi forvente at disse barrierene for kysten forsvinner, og det blir ingenting igjen som beskytter kysten mot erosjon.

– Men vi har også koraller utenfor norskekysten, er de også utsatt for bleking?

– Nei, de norske korallrevene finner vi på dypt vann.  De lever ikke i symbiose med alger og vil derfor ikke heller kunne blekes, men de påvirkes av andre klimafaktorer som temperaturøkning og havforsuring. Og det de utsettes for, rammer også koraller i tropiske farvann. Så heller ikke våre koraller slipper unna konsekvensene av klimaendringene, men de tropiske korallene utsettes spesielt for press.

Havforsuring skaper problemer

– Forklar.

– Organismer som ikke er pattedyr, kan ikke regulere sin egen kroppstemperatur. Når havet blir varmere, blir også temperaturen i organismen varmere. De må øke forbrenningen, og det krever mer energi. Hvor stor evne de ulike organismene har til å tilpasse seg en høyere temperatur, varierer. Men generelt pleier man å si at organismer som er tilpasset et liv i i stabil temperatur klarer det dårligere enn de som lever i en variabel temperatur.

I tillegg kommer havforsuring. Når CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren øker, øker også CO₂-opptaket i havet – som igjen gjør havet surere. Det påvirker igjen forbrenningen.

– Hvordan det?

– De fleste organismer kan regulere pH inni kroppen. Selv om havet blir så surt at kalk går i oppløsning, kan organismer som lever i det sure havet bygge kalkskjelett gjennom å endre pH inni.

– Så lenge de har indre skjelett, vel, men noen av dem har jo kalkskjelett som skall også?

– Jo, men også de kan ha et belegg, et lag med levende celler, utenpå skallet som beskytter. Slik kan de – så lenge de kan endre pH inni kroppen – overleve også i surere miljø. Død korall er ubeskyttet, så den forvitrer i surt vann, men levende korall har et belegg utenpå kalkskjelettet.

Problemet er at det koster energi å justere pH inni kroppen. Det finnes forskjellige måter, og noen er mer energikostbare enn andre. Det eksperimenter viser, er at de artene som har en spesielt kostbar måte å justere pH-en sin på, vil det bli færre av når havet blir surere.

Studerer koraller i sure havområder

– Og hva gjelder for koraller?

– Jeg har ikke hørt om noen koraller som ikke har en energikrevende måte å justere pH for. For dem er kostnaden generelt høy.

Enkelt forklart handler alt dette om energi. Klimaendringene gjør at korallene trenger mer energi – men hvis de blekes vil de samtidig miste den store kilden til energi som algene de normal lever i symbiose med bidrar med.  Blir havet varmere, må korallen bruke mer energi. Blir det surere, vil den bruke mer energi. Så hvordan skal den få tak i denne energien?

– Men hvordan kan forskere forutse hvordan koraller vil reagere på surere vann?

– Fordi det finnes områder i havet som er naturlig sure. Det er der CO₂ lekker naturlig ut fra havbunnen. Der kan vi finne områder som er like sure som vi forventer havet andre steder vil bli. Det vi ser der, er at noen korallarter kan klare å fortsette å vokse under slike surere forhold. Men ikke i store rev, det er ikke mulig i slike områder.

Så i et surere, varmere miljø vil vi nok fortsatt ha koraller. Men revene vil endre seg i form og struktur. Dette er et kontroversielt tema – men nettopp da er det jo bra å kunne støtte seg til de naturlige forsurede økosystemene vi allerede har.