–  Vel, døgnmarkedet er slik at alle i samme prisområde får samme pris for kraften de produserer, uansett hva de har budt. Men tilbudskurven du leverer, avgjør hvor mye du forplikter deg til å levere gitt at prisen blir sånn eller sånn. Og her kan ulike kraftprodusenter i samme prisområde prioritere svært ulikt. Kanskje har du lite fleksibilitet i magasinet ditt – du tåler ikke mye nedbør før det blir fullt. Da vil du heller selge ut ganske mye kraft til lavere pris, så det ikke renner over. Vann som går ut av magasinet, men utenom turbinene, er jo penger ut av vinduet for en kraftprodusent.

– Og hvis du har et digert, halvfullt magasin står du friere?

– Ja, da kan du kanskje legge mer vekt på at du kan få mer betalt senere på vinteren, og holde igjen noe av vannet. Men begge vil få like mye betalt per MWh de selger.

La oss si du har tre kraftprodusenter i et område. Den som byr lavest vil selge 10 GWh neste døgn, men bare hvis prisen er over 30 euro/MWh. En annen kan også produsere 10 GWh, men bare hvis prisen er over 50 euro/MWh, mens den tredje kun er interessert å produsere sine 10 GWh hvis prisen er over 80 euro/MWh. Da vil alle produsentene få 80 euro/MWh hvis det er behov for all denne kraften.

Algoritmen fastsetter priser og retningen på kraftutvekslingen

– OK. Men hva er det da som skjer når kraft blir eksportert? Alle sier det er «markedet» som bestemmer, hva betyr egentlig det?

– Eksport og import bestemmes i døgnmarkedet. Der blir priser beregnet time for time én dag av gangen for ulike land og prisområder. Prisene blir beregnet på bakgrunn av tilbuds- og etterspørselskurver fra alle landene som er med i priskoblingen. Prisberegningen tar hensyn til mellomlandsforbindelsene og kapasitetene på disse. Når kraftprisene er bestemt, er også flyten av kraft inn og ut av landene som deltar i priskoblingen bestemt. Det er en økonomisk beregning som ligger bak, og den sørger for at kraften alltid flyter fra der prisen er lav til der den er høy.

– Men noen må jo styre dette? Sitter det noen og åpner kranen når det er dyrt på andre siden? Er det kraftmeglere som ringer hverandre og sier «nå kan vi tjene penger»?

– Nei. For all del, det er kontroll på forbindelsen. Vi har for eksempel noe som heter ramping-betingelser. Det er begrensninger på hvor fort du kan snu retningen på forbindelsen, og hvor mye du kan øke effekten som går gjennom kabelen. Du kan ikke bare slå av og på når det passer deg – da får du forstyrrelser i systemet på begge sider. Så flyten blir kontrollert og må endres gradvis, og det er Statnett som har ansvar for driftssikkerheten. Men det er ikke sånn at meglere sitter og styrer mellomlandsforbindelsene.

– Statnett kan ikke strupe eksporten

– Så når noen hevder i debatten at de høye prisene er kraftprodusentenes feil, er det helt feil, da? De har egentlig null kontroll?

– Det er litt feil og litt rett også. Store kraftprodusenter kan jo ha virksomhet i flere områder. De vet hvordan kraftmarkedet ser ut, og de vet hvor stor overføringskapasiteten ut av Norge er. Videre kjenner de til hvor mye produksjon det norske systemet tåler før prisene begynner å falle. De beregner egne prisprognoser ut fra det de vet. Sånt sett har de en viss kontroll, ja. Men jeg tror ikke noen av dem har ønsket seg den situasjonen vi ser nå. Eller helt vet hvordan de skal håndtere den, dette er jo nytt for oss alle.

– Men det mange frykter nå, er at prisene i Europa blir vedvarende høye, og at det fører til at magasinene våre går tomme. Og de ønsker at vi skal strupe overføringskapasiteten til utlandet til vi vet vi har kontroll. Har for eksempel Statnett noen verktøy i kassen der, slik regelverket er i dag? Kan de begrense kapasiteten i overføringene til utlandet av hensyn til forsyningssikkerheten?

– Hvis du med forsyningssikkerhet tenker på energisikkerhet som prosentvis fylling vannmagasinene, er det i utgangspunktet ikke lagt opp til det, nei. Statnett kan redusere flyten på en utenlandsforbindelse, dersom vurderingen er at full kapasitet medfører en uforsvarlig driftssituasjon, som det heter i regelverket. Altså, dersom en viss mengde flyt på linje AB kan gi overbelastning på linje CD, kan man redusere flyten på AB. Men det handler om at man skal unngå fysisk skade, ikke at man skal få lavere pris på ene siden av forbindelsen.

Samfunnsansvaret som forsvant

– OK, men NVE kan jo forlange at magasiner tappes ned når det er store nedbørsmengder og fare for flom. Kan de på samme måte som det kreve at produsenter stanser tapping av magasin for å bevare forsyningssikkerheten?

– Nei. Og dette er litt kinkig. Før vi fikk energiloven i 1991, hadde de regionale kraftselskapene noe som het oppdelingsplikt. De hadde krav på å dekke fastbruk i sin region. Hadde de ikke nok, måtte de kjøpe kontrakter av andre kraftselskaper som hadde overskudd.

Det «regulerte» samfunnsansvaret forsvant med energiloven. Det ble altså erstattet av et kraftmarked hvor produsentene skulle maksimere verdien på vannet, gitt konsesjonsbetingelsene de hadde. Og tanken var jo at det skulle løse problemene like effektivt og billigere. Men det har ført til at kraftprodusentene ikke lenger har noe krav til å dekke forbruk i egen region. De har ingen forpliktelser til å stille vann til disposisjon hele vinteren, nå er det markedet som skal gi oss en fornuftig forvaltning av vannet gjennom vinteren.

Og historisk sett har jo det fungert. Prisene har vært høyest på vinteren, og gitt insentiver til å spare på vannet til perioder hvor behovet er størst. Så har de vært lavere om sommeren, hvor vi ofte har perioder med stort overskudd av kraft fordi produksjonen er høy samtidig som forbruket er lavt. Da har vi gjerne sett høy eksport.

Året utenom det vanlige

– Men så kom denne høsten og ødela alt?

– Ja, det vi har opplevd den senere tiden, er at prisene i dag ligger skyhøyt over prisene for første kvartal 2022. Vannkraftprodusentene skal balansere to hensyn: De skal ikke la magasinene renne over, samtidig skal de holde på vannet hvis de tror prisen blir høyere senere. Dersom prognosen viser at prisen de neste månedene blir lavere enn i dag, gir det et veldig kraftig signal om å kjøre på med produksjon nå, selv om det er lite vann i magasinene. Mange peker jo på dette samfunnsansvaret i debatten, som selskapene altså ikke har lenger.

Vannkraftprodusenter er som alle andre aktører opptatt av å ha samfunnets tillit. Men det er noe annet enn å ha et krav på seg til å ha en så og så høy vannstand i magasinet inn i vintersesongen. Når det er sagt, er vannkraftproduksjonen i Norge underlagt restriksjoner som enten er gitt som konsesjonsvilkår eller i reguleringsreglementet i den vannveien kraftverkene ligger. Eksempler på dette er minstevannføring, laveste regulerte vannstand, så de kan ikke gjøre akkurat som de vil, selv om prisen tilsier det.