Hva er taksonomien?
Taksonomien er EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Den er utviklet som et svar på den stadig økende mengden ulike definisjoner og merkelapper – med taksonomien ønsker EU-kommisjonen en gang for alle å skape en konkret og omforent definisjon av hva som skal til for at en aktivitet kan regnes som bærekraftig. Dette skal så bidra til at det blir enklere å styre kapital i retning av bærekraftige aktiviteter som utvilsomt har positiv påvirkning på klima og/eller miljø.
I taksonomien defineres det seks miljømål:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulærøkonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensing
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Må ikke gjøre vesentlig skade
For at en aktivitet skal regnes som bærekraftig i henhold til taksonomien må det bevises at den bidrar positivt til minst ett av målene over, gjennom at tekniske screeningkriterier oppfylles. Disse må oppfylles uten at aktiviteten gjør vesentlig skade på noen av de andre – «do no significant harm»-prinsippet. I tillegg må et minimum av krav til sosiale forhold være oppfylt, disse er sentrale ILO-konvensjoner, FNs veiledende prinsipper for virksomhet og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter.
For eksempel: et tiltak som endrer et elveløp slik at boligområder ikke overflømmes kan være positivt fra et klimatilpasningsperspektiv, men vil ikke være bærekraftig etter taksonomien dersom det samme tiltaket skader levevilkår for fisk, eller dersom arbeidet er gjort i strid med grunnleggende bestemmelser for arbeidsmiljø.
Det er ofte Do No Significant Harm (DNSH)-kriteriene det er vanskeligst å bevise at investeringen etterlever. For eksempel, kravet for at et nybygg skal bidra positivt til begrensning av klimaendringer er at det bruker ti prosent mindre energi enn forskriftskravet[1]. Blant DNSH-kravene finner vi imidlertid også detaljerte krav til risikoanalyser, materialgjenvinningsgrad fra byggeplassen og vannforbruk i dusjer, klosetter og urinaler.
Taksonomien er strukturert med bakgrunn i NACE-systemet som klassifiserer ulike næringer. Dette er for å bygge på eksisterende definisjoner som er felles i Europa. Det kan imidlertid i noen tilfeller være krevende å navigere i taksonomien ettersom det ikke nødvendigvis er et 1:1-forhold mellom et (kommunalt) prosjekt og en økonomisk aktivitet slik den er avgrenset i taksonomien. Den er heller ikke komplett – EUs ekspertgruppe har startet med de mest utslippsintensive aktivitetene – så man vil ikke finne kriterier for alle mulige aktiviteter.
Kommer taksonomien til å gjelde i Norge?
Taksonomien er først og fremst et «leksikon» over kriterier som må være innfridd for at en aktivitet skal kunne regnes som bærekraftig. Dette leksikonet, samt andre bestemmelser, er foreslått inkorporert gjennom EØS-avtalen i en ny lov om bærekraftig finans. I tillegg vil de nye reglene innebære at enkelte store foretak må inkludere informasjon i sin selskapsrapportering om hvor stor andel av virksomhetens aktiviteter som er tilknyttet aktiviteter som er bærekraftige etter taksonomien. Finansforetak som driver porteføljeforvaltning og finansrådgivere pålegges også å opplyse kunder om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning, og om eventuelle negative virkninger av investeringsbeslutningene.
I EU er det foreslått at regelverket skal gjelde fra 2023, ikrafttredelse i Norge er ennå ikke kjent.
Uavhengig av regulatoriske prosesser er det rimelig å anta at taksonomien blir «gullstandarden» innenfor grønn og bærekraftig finans, og den blir en målestokk både investorer og tilsynsmyndigheter vil vurdere institusjoner – ikke bare finansinstitusjoner – mot.
Hva betyr taksonomien for kommunale investeringer?
Mange lurer på hvordan kommunal og fylkeskommunal sektor vil merke at taksonomien innføres. Det finnes ingen fasit på nåværende tidspunkt, men det kan tenkes at disse områdene vil bli berørt:
Tilgang på grønn finansiering
Institusjoner som tilbyr grønn finansiering, som KBN, kan tenkes å justere sine kriterier og dokumentasjonskrav for å oppnå økt grad av samsvar med taksonomien.
LES MER: KBN tilbyr grønne lån med lavere rente
Offentlige anbud og anskaffelser
Taksonomien kan være et nyttig verktøy i utformingen av anbud og kravspesifikasjoner, f.eks. innenfor transport og VAR.
Tilgang på EU-midler
EU har signalisert at flere av deres programmer i større eller mindre grad skal kobles opp mot taksonomien. Dette kan dreie seg om kriterier for å få støtte, eller rapportering på miljøeffekt av prosjektstøtte.
For eksempel vil det legges inn referanser til DNSH-prinsippet i søknadsskjemaet for flere forskningsfelter under forskningsprogrammet Horizon Europe 2021-2027, og InvestEU, EUs program for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nyskapende og bærekraftig næringsliv, legger opp til en «Sustainability proofing» som i stor grad baserer seg på taksonomien.
Lokalt næringsliv og lokale tjenester
Avhengig av sektor og størrelse kan lokalt næringsliv, særlig eksportbedrifter til EU, møte økende krav og forventninger til hvordan deres aktiviteter står seg mot taksonomien. Her vil de som er tidlig ute med å tilpasse seg og å rapportere få et konkurransefortrinn.
Det er mulig at lokale bedrifter blir avhengig av godt samarbeid med kommunen for å lykkes med å ta i bruk taksonomien. Under DNSH refereres det ofte til risiko- og sårbarhetsanalyser (for eksempel under kriteriene for brannvern eller flomforebygging), som i Norge er forvaltet av kommunene og fylkeskommunene.
LES MER: Er det klimarisiko i min kommune?
KBN og taksonomien
KBN tilbyr rabatterte, grønne lån til klimariktige investeringer i kommunal sektor. Hvert år utgir vi en rapport hvor vi beskriver prosjektene som har fått tilsagn om grønt lån, og beregner miljøeffekten av disse. I 2020 kartla vi for første gang hvordan de grønne lånene står seg mot de tekniske screeningkriteriene (altså ikke Do No Significant Harm-kriteriene). Kartleggingen i rapporten viser at 9% av KBNs grønne prosjektportefølje ser ut til å være i samsvar med de tekniske kriteriene i taksonomien[2], mens 59% er vurdert til «samsvarer sannsynligvis». Fullstendig kartlegging kan lastes ned som regneark.
Last ned Miljøeffektrapport 2021 (pdf)
Last ned kartlegging av KBNs grønne prosjektportefølje mot EU-taksonomien (Excel, engelsk)
[1] Mer detaljert: Primary Energy Demand (PED) må være 10% lavere enn nasjonale krav til NZEB (nearly-zero energy buildings). Merk at det ikke ennå finnes nasjonale krav til NZEB.
[2] Den versjonen av taksonomien som forelå på rapporteringstidspunktet – denne har senere blitt oppdatert.