– Vi som jobber med kollektivtrafikk merker et sterkt positivt påtrykk fra politikere og brukere, sier hun.  

– Det skjer også store endringer innad i bransjen. Før var det helt utenkelig at busser kunne gå på noe annet enn diesel og bensin, men nå har miljøet i bransjen snudd helt rundt. Vi vil være en foregangsbransje, og bidra til å forme framtiden. Med utslippsfrie busser og betydelig fallende priser på grønne kollektivløsninger, kommer vi til å se store endringer de neste 3-5 årene. 

På tross av medvinden ønsker hun seg mer langsiktig finansiering av kollektivløsninger fra politisk hold, for å få virkelig få fart på utslippsreduksjonene. 

Langsiktige løsninger 

– Det finnes statlige belønningsordninger, byvekstavtaler også videre. Men mange av disse ordningene har til nå vært kortsiktige, kanskje bare fire år. Når vi skal inngå langsiktige kontrakter på ti år gir det liten forutsigbarhet, selv om vi forventer at det vil være en satsning på omstilling framover. 

Hun sier at de ser at det tar tid å endre folks vaner, og med kortsiktige finansieringsløsninger er det en risiko at man i verste fall må bygge ned det man har satset på. Eller at man ikke tør å satse så hardt som man burde.  

– Det er heller ingen hemmelighet at det har kostet å ta miljø- og klimavennlige valg. Det har vært betydelig dyrere å kjøpe elbusser enn Euro VI-busser, forklarer Wiken. – Det vil si, det har vært bedriftsøkonomisk krevende, men samfunnsøkonomisk veldig positivt. 

Tydelige prioriteringer 

– Vår jobb nummer én er å få flest mulig til å la bilen stå. Å gjøre det enkelst mulig å benytte kollektivtrafikk for flest mulig, forstå kundebehovet og sette det i fokus. Man må ikke glemme at kollektivtrafikk i seg selv er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene. En buss kan erstatte 50 biler, forteller Wiken. – Jobb nummer to er å redusere utslippene fra bussene. 

Selskapet har derfor valgt en gradvis elektrifisering av bussparken, slik at innkjøp av dyre nullutslippsbusser ikke har gått ut over frekvens og tilgjengelighet for resten av bussnettet. De har i dag fem elbusser, og 75 hybrider som går på biodiesel og batteri. Fram mot 2020 kommer to nye elbusser i Kristiansand, 2-3 i Arendal og en i Mandal. 

– Som leder mener jeg er det viktig å vise at vi er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. At vi klarer å gjøre de riktige tingene når det er behov for det, samtidig som vi balanserer ulike hensyn.  

Wiken minner på at AKT er små, og sjelden kan koste på seg å med å være blant innovatørene, men i de fleste tilfeller heller tar sikte på å være en «fast follower».  De er derfor stolte over å ha vært de første som tok i bruk elbusser uten å gå veien via et pilotprosjekt. De var også var de første i Norge  som gjorde rutetidene tilgjengelig i Google Maps, slik at besøkende i regionen lettere kan finne fram. 

Hun skryter av godt samarbeid i kollektivbrasjen, og peker på at det gir mer effektiv innføring av nye teknologier og løsninger. – Noen selskaper velger å bli ledende på ett område, andre på et annet, og sammen trekker man hverandre med, sier hun. 

Framtidens mobilitet 

I AKT har man stor tro på at framtiden vil bringe med seg nye og spennende muligheter for å forflytte seg fra A til B.  

– I dag drar man jo fra et sted man ikke er, til et sted man ikke skal, ler Wiken. 

– Man vil få flere over til kollektivt ved å kunne tilby smarte løsninger som transporterer deg fra dør til dør. Anropsstyrte og sanntidsoptimaliserte løsninger vil gi bedre tilgjenelighet og øke mobiliteten – ikke bare for folk som bor i byen.  

Hun snakker varmt om hvordan digalitalisering går hånd i hånd med klima- og miljøfokuset i bransjen. Og peker på at store datasett sammen med kunstig intelligens gir grunnlag for bedre optimalisering av busstilbudet.  

– Jeg er helt sikker på at det er den hellige treenigheten Kundefokus – Klima og miljø – Teknologi som kommer til å ta oss inn i framtiden, avslutter Wiken.