Fortsatt vekst i grønne utlån
Den grønne utlånsporteføljen vokste med 8,4 milliarder kroner. Det tilsvarer en vekst på 24 % fra 2021.
Ved utgangen av 2022 hadde 134 kommuner, fem fylkeskommuner og 70 andre kunder fått innvilget grønne lån hos KBN. Midlene gikk til 408 ulike prosjekter fordelt på syv ulike prosjektkategorier.
Miljøeffektrapporten presenterer prosjektene og deres tilhørende miljøeffekt, samtidig som den forklarer styringen av KBNs grønne utlånsprogram.
Kartlegging mot EU-taksonomien utvidet og forbedret
KBN har i flere år utført en analyse av hvordan kriteriene for grønne lån samsvarer med EUs taksonomi. Til nå har øvelsen vært begrenset til kriteriene for vesentlig bidrag (Substantial Contribution, SC). Men nå er den utvidet til også å dekke kriteriene for ingen vesentlig skade (Do No Significant Harm, DNSH).
Selv om konklusjonen er at mange av kriteriene samsvarer med eller sannsynligvis samsvarer med kriteriene for vesentlig bidrag, er det ingen full samsvar med både SC- og DNSH-kriteriene. Dette er delvis fordi omfattende analyser av risiko, vannpåvirkning og biologisk mangfold som det refereres til i de fleste DNSH-kriterier vanligvis ikke blir utført for småskalaprosjekter i norsk kommunal sektor.
– Det faktum at ingen av KBNs prosjekttyper er i full overensstemmelse med SC- og DNSH-kriteriene viser kompleksiteten til taksonomien og de tilhørende dokumentasjonskravene. Det bekrefter at markedet for taksonomigodkjente prosjekter fortsatt er umodent, selv i Skandinavia hvor bærekraftige investeringer står høyt på agendaen, sier Miriam Bugge Anderssen, rådgiver klima og grønn finans i KBN.
Flere forbedringer av metodikk for miljøeffektrapporteringe
KBN har som mål å kontinuerlig forbedre sin miljøeffektrapportering. Et eksempel er en revidert beregningsmetode for landstrøm, som beskrevet på side 21 i rapporten. Videre bruker KBN fra og med 2022 utslippsfaktoren beregnet av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) på 11g CO₂e/kWh. Dette erstatter den tidligere benyttede utslippsfaktoren på 315g CO₂e/kWh, tilsvarende den europeiske fastlandsmiksen anbefalt i «Position Paper on Green Bonds Impact Reporting» (2020).
– Endringen i utslippsfaktor gir lavere beregnet unngått og redusert klimagassutslipp fra den grønne porteføljen sammenlignet med tidligere år, forklarer Venil Sælebakke, rådgiver klima og grønn finans i KBN.
– Endringen vil redusere den positive effekten av energieffektiviseringsprosjekter i bygninger og fornybar energiproduksjon, samtidig som den reduserer den negative effekten av økt bruk av elektrisitet, for eksempel for nullutslippstransport.
KBN mener imidlertid at dette er et mer presist estimat på miljøeffekten knyttet til grønne prosjekter.