Verden må få slutt på avskoging for å overholde Parisavtalen, men det forsvinner fortsatt altfor mye skog. Brasil har stått for over en firedel av all avskoging siden 2015.
Totalt forsvant skog med et areal på 8,1 millioner hektar (mha) i 2024, ifølge rapporten State of Climate Action 2025. Det tilsvarer nesten 22 fotballbaner per minutt.
Avskoging er definert som permanent endring av et areal, der arealet brukes til noe annet enn skog.
De tre landene Brasil, Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) sto for 44 prosent av avskogingen i tiårsperioden fra 2015 til 2024. Mens Brasil og Indonesia har klart å redusere avskogingen noe i perioden samlet sett, økte den i DR Kongo. Globalt har avskogingen gått svakt ned siden 2015.
De ti landene i figuren står for nær to tredeler av all avskoging.
For at utviklingen skal være i tråd med Parisavtalens mål om global oppvarming, må avskogingen reduseres ni ganger hurtigere enn det som har skjedd de siste ti årene, ifølge rapporten. Da må avskogingen være nede på 1,9 mha i 2030, og så godt som i null i 2050.
Under klimatoppmøtet COP28 i 2023 sluttet landene seg til en ambisjon om å jobbe for å få slutt på all avskoging innen 2030.
Hovedårsaken til avskoging i alle landene er ekspansjon av landbruksareal.
FNs klimapanel har tidligere identifisert reduksjon av avskoging som et av de billigste og mest effektive klimatiltakene. Stopp i avskoging kutter 4 milliarder tonn CO₂.
Norge bidrar til arbeidet mot avskoging gjennom skogsatsingen, en dominerende del av Norges finansiering av klimatiltak i utviklingsland. 3,9 milliarder kroner ble brukt på dette i 2024.
Indonesias regjering var den største enkeltmottakeren med 854 millioner kroner. I Indonesia har både myndigheter og næringsliv bidratt til nedgang i avskoging det siste tiåret, ifølge State of Climate Action-rapporten.
Men den siste utviklingen er negativ: Siden han overtok som president i oktober 2024 har Prabowo Subianto gått inn for å utvide palmeoljeplantasjer, konvertere 20 mha skog til landbruksareal for å produsere bioenergi og andre vekster, og ekspansjon i gruvedrift og prosessering av nikkel. Risikoen er til stede for at fremgangen fra det siste tiåret reverseres, noterer rapporten.
State of Climate Action lages av en gruppe forskningsinstitutter og tankesmier: Bezos Earth Fund, Climate Analytics, ClimateWorks Foundation, Climate High-Level Champions og World Resources Institute.