Klimagassutslippene i Sverige ble redusert med 3 prosent i 2025. Dermed har svenskene kuttet utslippene med rundt 34 prosent siden 1990.

Det viser foreløpige tall for 2025 fra Naturvårdsverket. De samlede utslippene var på 46,7 milloner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i fjor. Disse tallene inkluderer ikke skog- og arealbrukssektoren.

Dermed er Sverige tilbake på kutt-sporet igjen etter at utslippene økte med hele 7,4 prosent i 2024. Utslippene er imidlertid fortsatt høyere enn i det foreløpige bunnåret 2023.

Transportsektoren bidro mest til reduksjonen i 2025 med en utslippsnedgang på 0,7 millioner tonn CO₂e. Hovedårsaken var en økning i reduksjonsplikten. Dette var en delvis reversering av et tiltak gjort i 2024, som da førte til utslippsøkning.

Reduksjonsplikten er en ordning som innebærer at selskaper som omsetter drivstoff, skal redusere klimagassutslippene ved at biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff i et tempo myndighetene pålegger.

Industrien og kraft- og fjernvarmesektoren bidro også til utslippsnedgangen i 2025.

Siden 1990 er svenske klimagassutslipp redusert med 34 prosent. Det største kuttet har kommet innen oppvarming av bygg, med en bred overgang fra oljefyring til fjernvarme og oppvarming med strøm. Les mer om utviklingen siden 1990 hos Naturvårdsverket.

Sverige ligger nå an til å slite med EU-forpliktelsene sine for utslippskutt i sektorene transport, bygg, landbruk og avfall. For perioden 2021-30 beregner Naturvårdsverket et utslippsgap på 13,1 millioner tonn CO₂e til utslippsbudsjettet Sverige har fått tildelt i EU.

Hovedårsakene er igjen å finne i veitrafikken. Regjeringen senket reduksjonsplikten i 2024, og har kuttet i drivstoffavgiftene. Det har medført mindre innblanding av biodrivstoff, mer trafikk og langsommere overgang til elbiler, skriver Naturvårdsverket. Sverige ligger langt etter Norge og Danmark i elbil-andel av nybilsalget, selv om det nå er tegn til større elbil-interesse.

Nye tiltak må til dersom Sverige skal klare EU-forpliktelsene. Hvis ikke utslippsgapet tettes, må svenskene ty til EUs fleksibilitetsordninger, som muligheten til å kjøpe utslippsenheter fra andre EU-land som overoppfyller sine mål.