Tverrpolitisk enighet om storstilt vindsatsing og betydelig kutt i energiforbruket – til en beskjeden ekstrakostnad.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Hvis Danmark når målsettingene i energiforliket klima- og energiminister Martin Lidegaard presenterte sist uke, vil landet overoppfylle sine internasjonale forpliktelser. Alle partier på Folketinget unntatt det lille Liberal Alliance sluttet seg til forliket, som legger rammene fram mot 2020.
I denne artikkelen presenterer vi målsettinger og virkemidlene i energiforliket, før vi ser på sentrale utfordringer som må løses. Først de viktigste målsettingene:
Andel fornybar energi i 2020: 35 prosent (i 2009: 20 prosent)
Reduksjon av brutto energiforbruk i 2020: 7 prosent (i forhold til 2010)
Andel av elforbruk fra vindkraft i 2020: 50 prosent (i 2011: 25 prosent)
Reduksjon i CO₂-utslipp: 34 prosent i forhold til 1990-nivået
Avtalen inneholder en rekke virkemidler som skal sikre at målene nås, inkludert flere nye initiativer:
Effektivisering: Energiselskapene skal doble sin innsats i form av rådgivning og tilskudd til husholdninger og næringsliv.
Effektivisering: Det utarbeides en samlet strategi for energirenovering av landets bygningsmasse.
Vindsatsing: Etablering av offshore, kystnære og landbaserte vindmøller med totalt 2000 MW effekt.
Fra kull til biomasse: Insentiver for å gå over fra kull til biomasse i varmekraftverk.
Ut med oljefyring: Bruk av oljefyr fases gradvis ut. Fra 2013 ulovlig å installere olje- og naturgassfyr i nye bygninger.
Inn med biogass: Støtte til bruk av biogass til produksjon av varme økes. Nye tilskudd for å øke bruk av biogass i naturgassnettet, prosessindustri og transport.
Drivstoff til transport skal ha 10 prosent andel av biodrivstoff i i 2020.
Biodrivstoff:
Smarte nett: Utarbeide samlet strategi for overgang til smarte elnett.
Energiforliket betyr at Danmark vil gå foran i EU og øke sin fornybar-andel til 35 prosent. Vindkraft blir en hovedpilar i satsingen. Tre fjerdedeler av den nye kapasiteten som planlegges innen 2020 kommer offshore. 1000 MW skal bygges ut som storskala havmøller på felt i Østersjøen og Nordsjøen. 500 MW skal bygges i kystnære områder. På land skal det bygges hele 1800 MW, men av dette erstatter 1300 MW gamle møller som skal demonteres -- netto økning på land blir altså 500 MW.
Alt ved utgangen av 2011 var den installerte kapasiteten av vindmøller i Danmark 3870 MW. Tilsvarende tall for Norge: 520 MW (se figur og datamaterialet).
{"dataSourceUrl":"//docs.google.com/spreadsheet/tq?key=0AsEFV_gbhE48dERwMEUxcTJ2LXVnXzBybTN0c1lGR0E&transpose=0&headers=1&range=A1%3AC36&gid=0&pub=1","options":{"vAxes":[{"viewWindowMode":"pretty","viewWindow":{}},{"viewWindowMode":"pretty","viewWindow":{}}],"title":"Vindkraft: Installert kapasitet i MW","booleanRole":"certainty","animation":{"duration":500},"vAxis":{"format":""},"useFirstColumnAsDomain":true,"hAxis":{"title":"Kilder: EWEA, NVE, ENS","format":"","gridlines":{"count":"9"}},"isStacked":false,"width":600,"height":371},"state":{},"chartType":"AreaChart","chartName":"Diagram1"}
Hyggelig prisoverraskelse
Merkostnaden ved energiforliket har regjeringen beregnet til 3,5 milliarder danske kroner i 2020. Dette er betydelig lavere enn tidligere anslag. Også her er vindkraft en viktig faktor, siden forliket innebærer reduksjoner i subsidieringen av landbasert vind. Prisen på energi fra vindmøller på land er eller nærmer seg nå konkurransedyktig. Fra 1. januar 2014 trappes støtten ned ved elmarkedspris over 33 øre/kWh. Taket for støtte settes ved 58 øre/kWh.
Et annet tiltak som skal redusere totalregningen er at det statlige Energinet.dk skal overta regionale energinett og effektivisere sine egne.
Videre skal en ny forsyningssikkerhetsavgift innføres og gradvis økes slik at den tar inn 2,8 milliarder kroner til statskassen i 2020. Denne avgiften skal finansiere mange av de nye statlige tilskuddsordningene. Avgiften legges på produksjon av energi til oppvarming fra fossile kilder og biomasse.
Alt i alt må en gjennomsnittlig husholdning ifølge forliket betale 1300 kroner mer i året for energi i 2020, mens bedrifter må ut med 200 kroner per ansatt.
Næringslivet skal skjermes ved at energiavgifter til produksjon senkes. Den ekstra avgiftsbelastningen på næringslivet skal dermed begrenses til 100 millioner kroner i 2020. Til gjengjeld går forliket ut fra at den grønne marsjordren vil skape mange nye arbeidsplasser. De økte investeringene i fornybar energi og energisparing vil skape 700 arbeidsplasser i år, 4000 i 2013 og 6000-8000 i perioden 2014-2020.
Møllemotstand: Også dansker protesterer mot vindmøller i nabolaget. Gamle landmøller skal erstattes med nye og større møller. Forliket innebærer å sette opp rundt 100 møller i året på land og på "lavt vann" (kystnære områder). Dette er ikke umulig, men vil kreve en kraftanstrengelse.
Biomasse – ikke grønn nok? Forliket innebærer å stimulere til bruk av biomasse istedenfor kull og naturgass i kraftverk. Men hvor grønt er dette? Allerede er mer enn 90 prosent av biomasseforbruket basert på import, og klimaregnskapet er usikkert.
Biodrivstoff: Kritikken av biodrivstoffet som blandes i bensin er velkjent. Kan man holde oversikten over hvor biodrivstoffet kommer fra?
Steen Nielsen peker også på forlikets mange formuleringer om analyser som må gjøres og strategier som må legges. Alt dette skal også fungere som en helhet:
"I energiforliget når man kun til at bebude ’en strategi’ for bygningers energirenovering, ’en analyse’ af fjernvarmens rolle, ’en analyse’ af brugen af bioenergi, ’en analyse’ af den fremtidige udnyttelse af naturgassystemet, ’en strategi’ for energieffektive biler m.m. Alt sammen udmærket, men også udtryk for, at vi har det meste foran os: De mange konkrete slagsmål og den store forkromede sammenhæng."
Dokumentasjon
Her er dokumenter om det danske energiforliket samt noen viktige datakilder.