I rapporten «Hvordan møte klimarisiko» presenteres 16 artikler der klimarisikofaktorer for en rekke ulike næringer er belyst. Målet med tekstene er ikke å gi detaljerte svar på hvordan disse næringene bør håndtere klimarisiko, men å vise frem hva slags problemstillinger og spørsmål som er relevante i de ulike sektorene og næringene. Hva bør kraftsektoren være opptatt av? Hva er viktigst å holde øye på for landbruket eller havbruksnæringen? Hvordan må finansnæringen agere?

Vi har benyttet rammeverket i Task Force on Climate-Related
Financial Disclosures (TCFD) som guide i terrenget. Ved å plassere ulike typer
risikofaktorer i kategoriene TCFD anbefaler, så blir det lettere å
systematisere hva dette handler om. Vi mener dette er et godt verktøy for å
fremme en kunnskapsbasert og god dialog internt i selskaper, og mellom
selskaper og deres omgivelser, enten det er eiere, politiske myndigheter,
kunder eller andre interessenter som står i sentrum.

Metoden er å kartlegge hvilke faktorer og forhold som kan
tenkes å være relevante, og å identifisere utviklingstrekk og problemstillinger
som bør på bordet når strategier utvikles og beslutninger tas. Det kan handle
om fysiske klimaendringer, om klimapolitikk og reguleringer, om teknologi, om markedsforhold
og om omdømme.

Ved hjelp av en slik gjennomgang er det mulig å komme ganske langt på veien mot en felles virkelighetsoppfatning, selv om det selvsagt vil være ulike syn på hvordan ulike forhold bør vektlegges, og hvordan de ulike klimascenarioene kan tenkes å påvirke rammevilkårene for ulike næringer.

Arbeidet med klimarisiko har kommet til veldig forskjellige stadier i ulike deler av næringslivet. Det er ganske naturlig. For noen sektorer, som petroleum og kraftforedlende industri, er klimarelaterte forhold i kjernen av det alle aktører må forholde seg til. I andre sektorer, som reiseliv eller næringseiendom, er klimarelaterte spørsmål mindre viktig – i meningen at det får betydning også der, men det er likevel ikke så sentralt relativt til andre risikofaktorer som selskaper må forholde seg til. Trolig kan sektorer som har kommet ganske kort med dette arbeidet lære mye av de store «lokomotivene».

Det er krevende, i svært mange tilfeller umulig, å sette tall på hva klimarisiko betyr for en sektor eller en næring. Et fokus på å etterstrebe kvantifisering av risiko kan være lite hensiktsmessig når kunnskapen om hva klimautvikling kan innebærer, og hvordan dette kan måles, er mangelfull. Derfor bør tekstene som presenteres her først og fremst brukes som kvalitativ «input» til videre diskusjoner om klimarisiko.

Når vi har arbeidet med å sette sammen disse tekstene, har
vi ført samtaler med ulike aktører i og rundt næringene og sektorene som
beskrives, og vi har søkt informasjon fra skriftlige kilder i inn- og utland.
Vi bygger selvsagt også på egen kunnskap vi har opparbeidet gjennom mangeårig
arbeid med klimarelaterte forhold.

Det er begrenset hvor grundig og detaljert det har vært
mulig å gå til verks, men vi tror mange sektorer, næringer og selskaper med
fordel kan grave dypere i materien for å skaffe seg bedre innsikt – og bedre
beslutningsgrunnlag. Selskapene og næringene kjenner selvsagt sin egen
virksomhet best.